Og hungersnøden var stor i landet.

Og da de hadde spist opp kornet de hadde brakt med seg fra Egypt, sa deres far til dem: Gå igjen og kjøp litt mat til oss.

Og Juda sa til ham: Mannen advarte oss strengt og sa: Dere får ikke se mitt ansikt uten at deres bror er med dere.

Hvis du sender vår bror med oss, skal vi dra ned og kjøpe mat til deg.

Men hvis du ikke sender ham, drar vi ikke ned, for mannen sa til oss: Dere får ikke se mitt ansikt uten at deres bror er med dere.

Og Israel sa: Hvorfor gjorde dere så vondt mot meg ved å fortelle mannen at dere har en bror?

De svarte: Mannen spurte oss nøye om vår familie, og om vår far fortsatt lever, og om vi har en annen bror. Og vi svarte ham i tråd med disse ordene. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Bring deres bror ned?

Og Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra og ikke dø, både vi og du og våre barn.

Jeg skal være garanti for ham. Av min hånd vil du kreve ham. Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg og stiller ham foran deg, vil jeg bære skylden for alltid.

For hvis vi ikke hadde nølt, kunne vi nå ha vært tilbake for andre gang.

Og deres far Israel sa til dem: Hvis det må være slik, så gjør dette: Ta med dere av det beste som finnes i landet i deres sekker og bring mannen en gave, litt balsam, litt honning, krydder, myrra, nøtter og mandler.

Og ta med dere dobbel betaling i hånden; og pengene som ble lagt tilbake i munnen på deres sekker, ta dem igjen i hånden deres; kanskje det var en feil.

Ta også med dere deres bror og dra tilbake til mannen.

Og Gud Den Allmektige gi dere nåde for mannen, slik at han kan sende bort deres andre bror og Benjamin. Hvis jeg er berøvet for mine barn, så er jeg det.

Og mennene tok gaven, og de tok dobbel betaling i sin hånd, og Benjamin; og de reiste seg, dro ned til Egypt, og stilte seg foran Josef.

Og da Josef så Benjamin med dem, sa han til husholdersken sin: Ta disse mennene hjem, slakt og gjør klar, for mennene skal spise med meg ved middag.

Og mannen gjorde som Josef hadde sagt, og mannen tok mennene med inn i Josefs hus.

Mennene ble redde fordi de ble ført inn i Josefs hus, og de sa: Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i våre sekker første gangen, at vi nå er ført inn, for at han skal finne en feil med oss, falle over oss, ta oss til slaver, og våre esler.

Og de nærmet seg mannen som hadde ansvaret for Josefs hus, og de talte med ham ved inngangen til huset,

og sa: Herre, vi kom ned første gangen for å kjøpe mat,

og det skjedde da vi kom til vertshuset at vi åpnet våre sekker, og se, hver manns penger var i munnen på hans sekk, våre penger med full vekt; og vi har brakt dem tilbake i vår hånd.

Og vi har med oss andre penger til å kjøpe mat; vi vet ikke hvem som la våre penger i våre sekker.

Og han sa: Fred være med dere, frykt ikke. Gud, deres Gud og deres fars Gud har gitt dere en skatt i sekkene deres; jeg mottok deres penger. Og han førte Simeon ut til dem.

Og mannen førte mennene inn i Josefs hus og ga dem vann, og de vasket føttene, og han ga deres esler fôr.

Og de gjorde gaven klar til Josef kom ved middag, for de hørte at de skulle spise brød der.

Og da Josef kom hjem, bragte de ham gaven som var i deres hender inn i huset og bøyde seg for ham til jorden.

Og han spurte dem om deres velvære og sa: Er det bra med deres far, den gamle mannen dere snakket om? Lever han fortsatt?

Og de svarte: Din tjener vår far har det godt, han lever fortsatt. Og de bøyde hodet og tilbad.

Og han løftet sine øyne og så sin bror Benjamin, sin mors sønn, og sa: Er dette deres yngre bror som dere snakket til meg om? Og han sa: Gud være deg nådig, min sønn.

Og Josef skyndte seg, for hans hjerte var beveget over sin bror, og han søkte et sted å gråte, og han gikk inn i sitt kammer og gråt der.

Og han vasket ansiktet, gikk ut, og behersket seg, og sa: Sett frem brødet.

Og de serverte ham for seg selv, og dem for seg selv, og egypterne som spiste med ham for seg selv, fordi egypterne ikke kunne spise brød med hebreerne, for det er en styggedom for egypterne.

Og de satt foran ham, den førstefødte i henhold til sin førstefødselsrett, og den yngste i henhold til sin ungdom; og mennene undret seg på hverandre.

Og han tok porsjoner til dem fra seg selv, men Benjamins porsjon var fem ganger så mye som noen av deres. Og de drakk og var lystige sammen med ham.