Da kunne ikke Josef lenger beherske seg foran alle som sto omkring ham, og han ropte: Få alle ut herfra! Så var det ingen andre med ham da Josef gav seg til kjenne for sine brødre.

Og han gråt høyt, så egypterne og hele Faraos hus hørte det.

Josef sa til sine brødre: Jeg er Josef! Lever min far ennå? Men hans brødre kunne ikke svare ham, for de var skremte ved hans nærhet.

Da sa Josef til sine brødre: Kom nærmere til meg, jeg ber dere! Og de kom nær. Og han sa: Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.

Vær derfor ikke bedrøvet eller sinte på dere selv for at dere solgte meg hit, for Gud sendte meg foran dere for å bevare liv.

For i to år har det nå vært hungersnød i landet, og enda gjenstår fem år hvor det verken vil være pløying eller innhøsting.

Gud sendte meg foran dere for å sørge for at dere har en rest på jorden, og for å redde dere gjennom en stor redning.

Så nå var det ikke dere som sendte meg hit, men Gud. Han har gjort meg til en far for Farao, og herre over hele hans hus, og styrer over hele Egypt.

Skynd dere, dra opp til min far og si til ham: Så sier din sønn Josef: Gud har gjort meg til herre over hele Egypt; kom ned til meg, nøl ikke!

Du skal bo i Gosen-landet, og du skal være nær meg, du og dine barn og dine barnebarn, dine flokker, dine hjorder og alt du eier.

Jeg vil sørge for deg der, for det er fortsatt fem år med hungersnød, så verken du, ditt hus eller noe av det du eier skal lide nød.

Se, deres egne øyne ser, og min bror Benjamins øyne ser, at det er min egen munn som taler til dere.

Fortell min far om all min ære i Egypt og om alt dere har sett; skynd dere og bring min far hitned.

Så falt han om halsen på sin bror Benjamin og gråt, og Benjamin gråt på hans hals.

Han kysset også alle sine brødre og gråt over dem; etter dette talte hans brødre med ham.

Ryktet ble hørt i Faraos hus, og de sa: Josefs brødre er kommet. Dette gledet Farao og hans tjenere vel.

Farao sa til Josef: Si til dine brødre: Gjør dette; last deres dyr og dra til Kana'ans land.

Ta med dere deres far og deres husstander og kom til meg. Jeg vil gi dere det gode i Egypt, så dere kan spise av landets overflod.

Dere er nå befalt, gjør dette; ta vogner fra Egypt til deres småbarn og deres koner, og bring deres far, og kom.

Bry dere ikke om deres eiendeler, for det beste av Egypt er deres.

Israels barn gjorde slik, og Josef ga dem vogner etter Faraos befaling, og han ga dem mat til reisen.

Til dem alle ga han skiftende klær, men til Benjamin ga han tre hundre sølvstykker og fem skiftende klær.

Til sin far sendte han også dette: ti esler lastet med det gode fra Egypt, og ti eselhopper lastet med korn, brød og mat til sin far til veien.

Så sendte han sine brødre avsted, og de dro; og han sa til dem: Se til at dere ikke krangler på veien!

Så dro de opp fra Egypt og kom til Kana'ans land, til Jakob, deres far.

De fortalte ham og sa: Josef lever ennå, og han er hersker over hele Egypt. Jakob ble skjelven i hjertet, for han trodde dem ikke.

Men de fortalte ham alt Josef hadde sagt til dem, og da han så vognene som Josef hadde sendt for å hente ham, fikk Jakob, deres far, nytt liv.

Israel sa: Det er nok; min sønn Josef lever ennå; jeg vil gå og se ham før jeg dør.