Etter disse hendelsene ble det fortalt til Josef: «Se, din far er syk.» Da tok han med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.

Og noen fortalte det til Jakob og sa: «Se, din sønn Josef kommer til deg.» Israel styrket seg og satte seg opp i sengen.

Og Jakob sa til Josef: «Gud den Almektige åpenbarte seg for meg i Lus i Kanaans land, og velsignet meg.

Han sa til meg: 'Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og mangfoldig, og jeg vil gjøre deg til en mengde av folk. Jeg vil gi ditt avkom dette landet som en evig eiendom.'»

«Nå er dine to sønner, Efraim og Manasse, som ble født deg i Egypt før jeg kom til deg i Egypt, mine. Likesom Ruben og Simeon, skal de være mine.

Ditt avkom som du får etter dem, skal være ditt, og de skal bli kalt opp etter navnene til deres brødre i deres arv.

Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land på veien, mens det ennå var et lite stykke til Efrata. Jeg begravde henne der på veien til Efrata, det er Betlehem.»

Israel så Josefs sønner, og sa: «Hvem er disse?»

Josef sa til sin far: «De er mine sønner, som Gud har gitt meg her.» Da sa han: «Bring dem hit til meg, jeg vil velsigne dem.»

Israels øyne var trette av alderdom, så han kunne ikke se. Han førte dem nærmere ham, og han kysset dem og omfavnet dem.

Israel sa til Josef: «Jeg trodde ikke jeg skulle se ditt ansikt, men se, Gud har til og med latt meg se din avkom.»

Josef førte dem bort fra mellom sine knær, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.

Josef tok dem begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre, og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem nærmere ham.

Israel strakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode; han styrte hendene bevisst, for Manasse var den førstefødte.

Og han velsignet Josef og sa: «Gud, for hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, Gud som har vært min hyrde hele mitt liv til denne dag,

Engelen som har forløst meg fra alt ondt, velsigne guttene; og la mitt navn bli nevnt over dem, og mine fedre Abrahams og Isaks navn, og la dem bli mange midt på jorden.»

Da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, syntes han det var ille. Han grep håndens far for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode.

Og Josef sa til sin far: «Ikke slik, min far, for dette er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode.»

Men hans far nektet og sa: «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor; men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans avkom skal bli en mengde nasjoner.»

Han velsignet dem den dagen og sa: «I deg skal Israel velsigne, og si: 'Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.'» Og han satte Efraim foran Manasse.

Israel sa til Josef: «Se, jeg dør, men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.

Jeg gir deg en del mer enn dine brødre, som jeg tok fra amorittenes hånd med mitt sverd og min bue.»