Og Josef falt ned over sin fars ansikt, gråt over ham og kysset ham.

Josef ga sine tjenere, legene, befaling om å balsamere faren, og legene balsamerte Israel.

Førti dager gikk med til dette, for det tar så lang tid å balsamere. Egypterne sørget over ham i sytti dager.

Da dagene for hans sorg var forbi, talte Josef til faraos hus og sa: "Om jeg har funnet nåde for deres øyne, vennligst tal til farao for meg og si:

Min far fikk meg til å sverge og sa: 'Se, jeg dør. I graven som jeg har gravd til meg selv i Kanaans land, der skal du begrave meg.' La meg derfor få dra opp og begrave min far, så skal jeg komme tilbake."

Farao svarte: "Gå opp og begrav din far, slik han fikk deg til å sverge."

Josef dro opp for å begrave sin far. Med ham dro alle faraos tjenere, de eldste i hans hus og alle de eldste i Egyptens land,

hele Josefs hus, hans brødre og hans fars hus. Kun deres små barn, deres buskap og deres flokker lot de bli igjen i landet Goshen.

Både vogner og ryttere dro opp sammen med ham; det var en meget stor skare.

De kom til treskeplassen Atad, som er bortenfor Jordan, og der sørget de med en meget stor og alvorlig klage; han holdt sorg for sin far i syv dager.

Da innbyggerne i landet, kanaanittene, så sorgen på Atads treskeplass, sa de: "Dette er en tung sorg for egypterne." Derfor ble stedet kalt Abel-Mizraim, som er bortenfor Jordan.

Slik gjorde hans sønner med ham som han hadde befalt dem.

Hans sønner bar ham til Kanaans land og gravla ham i hulefeltet i Makpela-marken, som Abraham hadde kjøpt med marken som en gravplass av hetitten Efron, foran Mamre.

Josef vendte tilbake til Egypt, han og hans brødre og alle som hadde dratt opp med ham for å begrave hans far, etter at han hadde begravet sin far.

Da Josefs brødre så at deres far var død, sa de: "Hva om Josef bærer nag mot oss og betaler oss tilbake for alt det onde vi gjorde mot ham?"

De sendte bud til Josef og sa: "Din far befalte før han døde og sa:

Slik skal dere si til Josef: 'Vi ber deg, tilgi nå dine brødres overtredelse og deres synd, for de gjorde deg ondt.' Nå ber vi deg, tilgi overtredelsen til din fars Guds tjenere." Josef gråt da de talte til ham.

Hans brødre kom også og kastet seg ned foran ham og sa: "Se, vi er dine tjenere."

Josef sa til dem: "Frykt ikke, for er jeg i Guds sted?

Men dere tenkte ondt mot meg, men Gud ønsket det til det gode, for å få til dette som er i dag, å redde mange menneskeliv.

Så vær nå ikke redde; jeg vil sørge for dere og deres små barn." Han trøstet dem og talte vennlig til dem.

Josef ble boende i Egypt, han og hans fars hus; Josef levde i hundre og ti år.

Josef så Efraims barn i tredje slektsledd; også Makirs barn, sønn av Manasse, ble født på Josefs kne.

Josef sa til sine brødre: "Jeg dør, men Gud skal sannelig komme til dere og føre dere opp fra dette land til det land som han sverget til Abraham, Isak og Jakob."

Josef fikk Israels barn til å sverge og sa: "Gud vil sannelig komme til dere, og dere skal føre mine ben opp herfra."

Så døde Josef, hundre og ti år gammel, og de balsamerte ham, og han ble lagt i en kiste i Egypt.