Gud velsignet Noah og hans sønner, og sa til dem: Vær fruktbare, bli mange, og fyll jorden.

Og frykt for dere og redsel for dere skal være over alt dyreliv på jorden, over alle fugler under himmelen, over alt som kryper på marken og over alle havets fisker; i deres hånd er de overgitt.

Alt som beveger seg, og som lever, skal være mat for dere; likesom den grønne urten har jeg gitt dere alt.

Men kjøtt med liv, det vil si dets blod, skal dere ikke spise.

Og sannelig, deres blod som er deres liv, vil jeg kreve; fra hvert dyr vil jeg kreve det, og fra mennesket; fra hver manns bror vil jeg kreve menneskets liv.

Den som utøser menneskets blod, ved mennesket skal hans blod bli utøst; for i Guds bilde skapte han mennesket.

Og dere, vær fruktbare og bli mange; blomstre på jorden og bli mange der.

Og Gud talte til Noah og hans sønner med ham, og sa,

Og jeg, se, jeg oppretter min pakt med dere, og med deres etterkommere etter dere;

og med hver levende skapning som er med dere, av fugl, av buskap, og av alt jordens dyreliv med dere; fra alle som går ut av arken, til alt jordens dyreliv.

Og jeg vil opprette min pakt med dere, og aldri mer skal alt kjød bli avskåret ved vannene av en flom; heller ikke skal det være en flom mer for å ødelegge jorden.

Og Gud sa: Dette er tegnet på pakten som jeg oppretter mellom meg og dere og hver levende skapning som er med dere, for evige generasjoner:

Jeg setter min bue i skyen, og den skal være for et tegn på en pakt mellom meg og jorden.

Og det skal skje, når jeg fører en sky over jorden, at buen skal bli sett i skyene.

Og jeg vil huske min pakt, som er mellom meg og dere og hver levende skapning av alt kjød; og vannene skal ikke mer bli til en flom for å ødelegge alt kjød.

Og buen skal være i skyene; og jeg vil se på den, for å minnes den evige pakten mellom Gud og hver levende skapning av alt kjød som er på jorden.

Og Gud sa til Noah: Dette er tegnet på pakten, som jeg har opprettet mellom meg og alt kjød som er på jorden.

Og Noahs sønner som gikk ut av arken, var Sem, Kam og Jafet; og Kam er far til Kanaan.

Disse tre var Noahs sønner, og fra dem ble hele jorden befolket.

Og Noah begynte som en bonde, og han plantet en vingård.

Og han drakk av vinen, ble beruset, og ble avkledd i sitt telt.

Og Kam, Kanaans far, så sin fars nakenhet, og fortalte det til sine to brødre utenfor.

Og Sem og Jafet tok et klede, la det på sine skuldre, gikk baklengs, og dekket sin fars nakenhet; deres ansikter var bakovervendt, og de så ikke sin fars nakenhet.

Og Noah våknet fra vinen, og visste hva hans yngste sønn hadde gjort mot ham.

Og han sa: Forbannet være Kanaan; en tjeneres tjener skal han være for sine brødre.

Og han sa: Velsignet være Herren, Sems Gud, og Kanaan skal være hans tjener.

Gud skal utvide Jafet, og han skal bo i Sems telt; og Kanaan skal være hans tjener.

Og Noah levde etter flommen i tre hundre og femti år.

Og alle Noahs dager var ni hundre og femti år; og han døde.