I det andre året av kong Darius, på den første dagen i den sjette måneden, kom Herrens ord ved Haggai, profeten, til Serubabel, sønn av Sjealtiel, guvernør i Juda, og til Josva, sønn av Josadak, den store presten, og sa:

Så sier Herren, hærskarenes Gud: Dette folket sier: Tiden er ikke inne til å bygge Herrens hus.

Da kom Herrens ord ved profeten Haggai og sa:

Er det tid for dere å bo i hus med panelvegger, mens dette hus ligger i ruiner?

Så sier nå Herrens, hærskarenes Gud: Legg merke til deres veier!

Dere har sådd mye, men bringer inn lite. Dere spiser, men blir ikke mette. Dere drikker, men blir ikke tilfredse. Dere kler dere, men ingen blir varme. Og den som tjener penger, legger dem i en pung med hull.

Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til deres veier!

Gå opp til fjellet, hent tømmer og bygg huset, så jeg kan glede meg over det og bli æret, sier Herren.

Dere ventet på mye, men se, det ble lite. Og når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere alle haster til deres egne hus.

Derfor holdes himmelen over dere tilbake fra dugg, og jorden holder tilbake sin grøde.

Jeg har kalt på tørke over landet og over fjellene, over kornet, over den nye vinen og over oljen, over alt det jorden bærer, over mennesker og dyr, og over all menneskelig virksomhet.

Da hørte Serubabel, sønn av Sjealtiel, og Josva, sønn av Josadak, den store presten, og hele resten av folket på Herren sin Guds røst og ordene fra profeten Haggai, slik Herren deres Gud hadde sendt ham. Og folket fryktet Herren.

Da talte Haggai, Herrens budbærer, med Herrens budskap til folket, og sa: Jeg er med dere, sier Herren.

Og Herren oppildnet ånden til Serubabel, sønn av Sjealtiel, guvernør i Juda, og ånden til Josva, sønn av Josadak, den store presten, og ånden til hele resten av folket. Og de kom og begynte arbeidet i Herrens, hærskarenes Guds, hus.

På den tjuefjerde dagen i den sjette måneden, i det andre året av kong Darius.