Sett trompeten mot munnen! Som en ørn kommer han mot Herrens hus, fordi de har overtrådt min pakt og syndet mot min lov.

Israel skal rope til meg: Min Gud, vi kjenner deg.

Israel har forkastet det gode, fienden skal forfølge ham.

De har innsatt konger, men ikke ved meg; de har utnevnt fyrster, uten at jeg visste det. Av deres sølv og gull har de laget seg avguder for å bli utslettet.

Din kalv, Samaria, har forkastet deg; min vrede er opptent mot dem. Hvor lenge vil de være ute av stand til å oppnå renhet?

For det er også fra Israel; håndverkeren laget den, og den er ikke Gud. Samarias kalv skal bli knust i stykker.

For de har sådd vind, og de skal høste storm. Den har ingen aks; spiren gir ikke mel. Skulle de bringe grøde, vil fremmede sluke det.

Israel er oppslukt; nå er de blant hedningene som et kar det ikke er glede i.

For de har dratt til Assyria, som et villesepar for seg selv; Efraim har leid seg elskere.

Ja, selv om de har leid blant nasjonene, vil jeg nå samle dem, og de skal lide litt under byrden av kongen av fyrster.

Fordi Efraim har bygd mange altere for synd, skal alterne være for ham til synd.

Jeg skrev for ham de mange tingene i min lov, men de betraktet dem som en fremmed ting.

De ofrer kjøtt som mine offer og spiser det, men Herren tar ikke imot dem. Nå vil han huske deres misgjerninger og straffe deres synder: de skal vende tilbake til Egypt.

For Israel har glemt sin skaper og bygget templer; og Juda har mangedoblet sine befestede byer. Men jeg vil sende ild mot hans byer, og den skal fortære hans palasser.