Profetien om Babylon, som Jesaja, sønn av Amos, så.

Reis et banner på det høye fjell, løft stemmen mot dem, vift med hånden, så de kan gå inn i de store portene.

Jeg har gitt befaling til mine innvidde, jeg har også kalt mine sterke for min vrede, de som fryder seg i min herlighet.

En drønende lyd i fjellene, som av et stort folk; en larmende lyd fra riker, nasjoner samlet sammen: Herren, hærskarenes Gud, forbereder hæren til kamp.

De kommer fra et fjernt land, fra himmelens ytterste kant, ja, Herren og hans vredes våpen for å ødelegge hele jorden.

Hyl; for Herrens dag er nær, den kommer som ødeleggelse fra Den Allmektige.

Derfor skal enhver hånd bli matt, og hvert menneskes hjerte skal smelte.

Og de skal være fylt av redsel; smerter og sorger skal gripe dem, de skal vri seg som en fødende kvinne; de skal stirre forvirret på hverandre; deres ansikter skal være som flammer.

Se, Herrens dag kommer, grusom og full av vrede og brennende harme, for å gjøre landet øde, og utslette synderne derfra.

For himmelens stjerner og konstellasjoner skal ikke gi sitt lys: solen skal bli mørk når den står opp, og månen skal ikke skinne.

Og jeg vil straffe verden for dens ondskap, og de ugudelige for deres misgjerninger; jeg vil få de stoltes arrogante stolthet til å opphøre, og ydmyke de grusommes hovmod.

Jeg vil gjøre mennesket dyrere enn gull, ja, et menneske mer verdifullt enn gullet fra Ofir.

Derfor vil jeg riste himlene, og jorden skal beveges fra sitt sted i Herrens, hærskarenes Guds, vrede, og i den dagen hans brennende harme.

Og det skal være som en jaget hjort, og som en flokk uten samler: hver mann skal vende seg til sitt eget folk, og hver og en skal flykte til sitt eget land.

Hver den som finnes, skal bli gjennomboret; og hver den som slutter seg til dem, skal falle for sverdet.

Deres barn skal knuses foran deres øyne; deres hus skal bli plyndret, og deres koner skjemmet.

Se, jeg vekker mederne mot dem, de som ikke bryr seg om sølv, og ikke lengter etter gull.

Deres buer skal knuse de unge mennene, og de skal ikke vise barmhjertighet mot de ufødte liv; deres øyne skal ikke spare barn.

Og Babylon, rikers prakteksempel, kaldéernes stolte skjønnhet, skal bli som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra.

Hun skal aldri mer bli bebodd, og ingen skal bo der i generasjon etter generasjon: ingen araber skal slå opp sitt telt der, og ingen gjetere skal la sine flokker hvile der.

Men ørkenens ville dyr skal ligge der; deres hus skal være fulle av ugler, strutser skal bo der, og satyrer skal danse der.

Øyene skal også hyle i hennes ødelagte hus, og drager i hennes lystige slott: hennes tid er nær for å komme, og hennes dager skal ikke bli forlenget.