Herren vil igjen vise barmhjertighet mot Jakob og velge Israel. Han vil sette dem i deres eget land, og fremmede skal slutte seg til dem og holde seg til Jakobs hus.

Folket skal ta dem med seg og føre dem til deres sted. Israels hus skal ha dem som tjenere og tjenestepiker i Herrens land. De skal ta til fange dem som en gang holdt dem fanget, og herske over sine undertrykkere.

På den dagen Herren gir deg hvile fra din sorg, frykt, og det harde slaveriet som du ble tvunget til å gjøre,

skal du framføre denne klagesangen mot kongen av Babylon: Hvordan opphører undertrykkeren! Hvordan opphører den prangende byen!

Herren har brutt de ondes stav, herskernes septer.

Han som slo folkeslag i vrede, med uopphørlig slag, han som hersket over nasjonene i vrede, blir nå jaget uten stans.

Hele jorden er i ro og stilhet; de bryter ut i sang.

Ja, sypressene gleder seg over deg, sedrene i Libanon sier: ‘Siden du falt, har ingen tømmerhugger kommet opp mot oss.’

Dødsriket under beveger seg for å møte deg når du kommer; det vekker de døde for deg, alle jordens fyrster; det reiser opp fra deres troner alle kongene av nasjonene.

Alle de skal ta til orde og si til deg: ‘Er du også blitt svak som vi? Har du blitt som oss?’

Din prakt er blitt kastet ned til dødsriket, og lyden av dine harper; under deg er marken bunnfelt, og markene dekker deg.

Hvordan er du falt fra himmelen, Lucifer, morgenens sønn! Hvordan er du hogget ned til jorden, du som gjorde folkeslagene svake!

Du som sa i ditt hjerte: ‘Jeg vil stige opp til himmelen, løfte min trone over Guds stjerner, sitte på forsamlingens berg lengst i nord.

Jeg vil stige opp over skyenes høyder, bli lik Den Høyeste.’

Men du er kastet ned til dødsriket, til den dypeste avgrunn.

De som ser deg skal se nøye på deg, betrakte deg: ‘Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve, som rystet kongedømmer?

Som gjorde verden til en ørken, ødela dens byer, som ikke åpnet fengselet for sine fanger?’

Alle nasjonenes konger, hver og en av dem, ligger med ære, hver i sitt eget gravkammer.

Men du er kastet ut av din grav som en forhatt gren, kledd med de dødes klær, gjennomboret av sverd, som går ned til avgrunnens stener, som en uskikkelig kropp.

Du skal ikke forenes med dem i gravferden, fordi du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. Forbryteres ætt skal aldri nevnes igjen.

Gjør dere klar til å slakte sønnene for fedrenes misgjerning. La dem ikke reise seg og ta landet i eie, eller fylle verdens overflate med byer.

For jeg vil reise meg mot dem, sier Herren, hærskarenes Gud, og avskjære fra Babylon navn og levning, sønn og etterkommer, sier Herren.

Jeg vil gjøre den til eiendom for pinnsvinene, fylt med sump; jeg vil feie den med ødeleggelsens kost, sier Herren, hærskarenes Gud.

Herren, hærskarenes Gud, har sverget: Sannelig, som jeg har tenkt, slik skal det skje, og som jeg har besluttet, slik skal det bli.

Jeg vil bryte assyreren i mitt land og trå ham ned på mine fjell, da skal hans åk bli fjernet fra dem og hans byrde fjernes fra deres skuldre.

Dette er det som er besluttet for hele jorden, og dette er den hånden som er utstrakt over alle nasjonene.

For Herren, hærskarenes Gud, har besluttet, og hvem kan tilintetgjøre det? Hans hånd er utstrakt, hvem kan vende den bort?

I det året kong Akas døde, var denne byrden.

Gled deg ikke, hele Filistia, fordi staven som slo deg er brukket; for ut av slangens rot skal komme en basilisk, og dens frukt skal være en flygende, brennende slange.

De fattiges førstefødte skal få beite, de trengende skal ligge trygt, men jeg vil drepe din rot med hungersnød, og han skal drepe din levning.

Klag, port! Rop, by! Du, hele Filistia, er oppløst. For fra nord kommer det en røyk, og ingen vil være alene på sin tid.

Hva skal man da svare nasjonens sendebud? At Herren har grunnlagt Sion, og hans folks fattige skal ta tilflukt i det.