Dette er det ordet som Jesaja, sønn av Amos, så om Juda og Jerusalem.

Det skal skje i de siste dager at Herrens hus' fjell skal bli grunnfestet på toppen av fjellene, og løftet opp over høydene, og alle nasjoner skal strømme til det.

Mange folk skal gå og si: Kom, la oss gå opp til Herrens fjell, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi kan vandre på hans stier. For loven skal utgå fra Sion, og Herrens ord fra Jerusalem.

Han skal dømme mellom hedningefolkene, og tukte mange folk. De skal smi sine sverd til plogskjær og sine spyd til beskjæringskniver. Folk skal ikke løfte sverd mot folk, og de skal ikke mer lære å føre krig.

Kom, Jakobs hus, la oss vandre i Herrens lys.

For du har forlatt ditt folk, Jakobs hus, fordi de er fylt fra øst, og er spåmenn som filisterne, og de slår seg sammen med utlendinger.

Deres land er fullt av sølv og gull, ingen ende på deres skatter; deres land er også fullt av hester, ingen ende på deres vogner.

Deres land er også fullt av avguder; de tilber sine henders verk, det deres fingre har laget.

Den vanlige mann bøyer seg, og den store mann ydmyker seg: derfor tilgi dem ikke.

Gå inn i klippen og skjul deg i støvet for Herrens frykt og for hans herlighets storhet.

Menneskers stolte blikk skal bli ydmyket, og menneskers hovmod skal bøyes, og Herren alene skal opphøyes den dagen.

For Herrens, hærskarenes Guds dag skal komme over alt stolt og opphøyet, over alt som er løftet opp, så det skal bli ydmyket.

Over alle Libanons sedertrær, som er høye og opphøyde, og over alle Basans eiker.

Over alle de høye fjellene og over alle de opphøyde høydene.

Over alle de høye tårnene og over alle de befestede murene.

Over alle Tarsis' skip og over alle de vakre skipene.

Menneskers hovmod skal bøyes, og menneskers stolthet skal ydmykes, og Herren alene skal bli opphøyet den dagen.

Og avgudene skal fullstendig forsvinne.

De skal gå inn i hullene i klippene og i jordens grotter for Herrens frykt og for hans herlighets storhet, når han reiser seg for å skremme jorden.

Den dagen skal en mann kaste sine avguder av sølv og gull, som de har laget for seg selv for å tilbe, til muldvarpene og flaggermusene.

For å gå inn i kløverne i klippene og toppene av de karrige klippene for Herrens frykt og for hans herlighets storhet, når han reiser seg for å skremme jorden.

Hold opp med å stole på mennesket, hvis pust er i hans nesebor: hva er det han kan vurderes for?