Ve Ariel, Ariel, byen der David bodde! Legg år til år; la dem slakte offer.

Likevel vil jeg trenge Ariel, og det skal bli sorg og klage; og det skal være som Ariel for meg.

Jeg vil leire meg mot deg rundt omkring, og beleire deg med en voll, og reise fort mot deg.

Du skal bli ydmyket, og tale fra bakken, og ditt talebudskap skal bli lavt fra støvet, og stemmen din skal være som et gjenferd fra jorden, og talen din skal hviske høyt fra støvet.

De fremmedes mengde skal være som fint støv, og tyrannenes mengde skal være som agner som driver bort; ja, det skal skje med et øyeblikk, plutselig.

Du skal bli hjemsøkt av Herren, hærskarenes Gud, med torden, jordskjelv og stor larm, med storm og uvær, og med ildens fortærende flamme.

Og mengden av alle folk som strider mot Ariel, alle som strider mot henne og hennes festning, og mot dem som plager henne, skal være som en drøm, et nattsyn.

Det skal være slik som når en sulten mann drømmer, og se, han spiser; men når han våkner, er sjelen tom. Eller som når en tørst mann drømmer, og se, han drikker; men når han våkner, er han svimete og sjelen tørster igjen. Slik skal mengden av alle folkeslagene være som strider mot Sions berg.

Stans og forundres! Rop høyt, og rop! De er drukne, men ikke av vin; de vakler, men ikke av sterk drikk.

For Herren har utøst over dere en ånd av dyp søvn, og lukket øynene deres: profetene og fyrstehodene deres, seerne, har han dekket.

Og synet av alt dette har blitt som ordene i en forseglet bok til dere, som man gir til en som er lærd, og sier: Les dette, vær så snill. Men han sier: Jeg kan ikke, for den er forseglet.

Og boken blir gitt til en som ikke er lærd, da man sier: Les dette, vær så snill. Men han sier: Jeg kan ikke lese.

Derfor sier Herren: Fordi dette folket nærmer seg meg med munnen og ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg, og deres frykt for meg er tillært av menneskers bud,

Se, derfor vil jeg igjen gjøre et under blant dette folket, et under og et mirakel; for deres vismenns visdom skal forgå, og forstanden til de kloke mennene deres skal skjules.

Ve dem som dypper for å skjule sin plan fra Herren, og i mørket gjør de sine gjerninger, og sier: Hvem ser oss? Og hvem kjenner oss?

Sannelig, deres vendte ting skal bli regnet som pottemakerens leire: for skal verket si om ham som laget det: Han laget meg ikke? Eller skal det formede si om ham som formet det: Han har ingen innsikt?

Er det ikke ennå bare en liten stund, og Libanon skal bli omgjort til en fruktbar mark, og den fruktbare mark skal bli regnet som en skog?

På den dagen skal de døve høre ordene i boken, og de blinde øyne skal se ut av mørke og skygge.

De saktmodige skal øke gleden i Herren, og de fattige blant menneskene skal glede seg i Israels Hellige.

For tyrannen er til intet, spotteren er fortært, og alle som vokter seg for ondskap er avskåret.

De som får en mann til å synde for et ord, og legger snarer for ham som irettesetter i porten, og bøyer de rettferdige bort fra et intet.

Derfor sier Herren, som forløste Abraham, om Jakobs hus: Jakob skal ikke lenger bli ynkelig, og hans ansikt skal ikke lenger bli blekt.

Men når han ser sine barn, mine henders verk, i hans midte, skal de hellige mitt navn, og hellige Jakobs Hellige, og frykte Israels Gud.

De som feilet i ånd skal komme til forståelse, og de knurrede skal lære lære.