Da kong Hiskia hørte det, flerret han klærne sine, kledte seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.

Han sendte Eljakim, som var ansvarlig for palasset, og skriveren Sjebna, samt de eldste blant prestene, alle kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, sønnen av Amos.

De sa til ham: «Slik sier Hiskia: Denne dag er en dag med nød, irettesettelse og spott. For barna er kommet til fødsel, men det er ingen styrke til å føde.

Kanskje Herren din Gud vil høre ordene til Rabsake, han som Assyrias konge har sendt for å håne den levende Gud, og vil straffe ordene som Herren din Gud har hørt. Løft derfor din bønn for den rest som er igjen.»

Så kom Hiskias tjenere til Jesaja.

Jesaja sa til dem: «Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ordene du har hørt, som Assyrias konges tjenere har spottet meg med.

Se, jeg vil sende en ånd over ham, slik at han hører et rykte og vender tilbake til sitt eget land; der vil jeg la ham falle for sverdet.»

Så vendte Rabsake tilbake og fant Assyrias konge i kamp mot Libna, for han hadde fått høre at han var dratt fra Lakisj.

Da han hørte si om Tirhaka, kongen av Etiopia, sa han: «Han har dratt ut for å kjempe mot deg.» Så sendte han budbringere til Hiskia og sa:

«Slik skal dere tale til Hiskia, kongen av Juda, og si: La ikke din Gud som du stoler på, lure deg når han sier: Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.

Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, utslettet dem totalt. Skal du bli reddet?

Har gudenes nasjoner greid å redde dem som mine fedre har ødelagt, som Gosan, Haran, Resef og Edens barn, som var i Telassar?

Hvor er kongen av Hamat og kongen av Arpad, og kongen av byen Sefarvaim, Hena og Iva?

Hiskia tok brevet fra sendebudene og leste det. Så gikk han opp til Herrens hus og bredde det ut for Herren.

Og Hiskia ba til Herren og sa:

«Hærskarenes Herre, Israels Gud, du som troner mellom kjerubene, du alene er Gud over alle jordens riker. Du har skapt himlene og jorden.

Vend ditt øre, Herre, og hør! Åpne dine øyne, Herre, og se! Hør alle Senakeribs ord som han har sendt for å håne den levende Gud.

Sannelig, Herre, Assyrias konger har ødelagt alle landene og deres riker,

og kastet deres guder i ilden; for de var ikke guder, men verk av menneskehender, av tre og stein. Derfor har de ødelagt dem.

Så frels oss nå, Herre vår Gud, fra hans hånd, så alle jordens kongedømmer kan vite at du alene er Herren.»

Deretter sendte Jesaja, sønnen av Amos, til Hiskia og sa: «Så sier Herren Israels Gud: Ettersom du har bedt til meg angående Senakerib, kongen av Assyria,

dette er ordet Herren har talt om ham: «Jomfruen, datteren av Sion, har foraktet deg og hånet deg. Datteren av Jerusalem har ristet på hodet etter deg.

Hvem har du krenket og spottet? Mot hvem har du hevet din stemme og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.

Ved dine tjenere har du krenket Herren, og sagt: «Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste deler; jeg vil hogge ned de høye sedertrærne og de utvalgte sypressene der, og gå inn til de høye grenser og dens skog av Karmel.

Jeg har gravd brønner og drukket vann; med mine fotsåler har jeg uttørket alle streams til de beleirede stedene.

Har du ikke hørt det? For lenge siden har jeg gjort det, fra eldgamle dager har jeg formet det. Nå har jeg ført det til å skje, at du skal være til å legge befestede byer i ruinhauger.

Deres innbyggere var derfor av liten kraft; de ble forferdet og til skamme, og ble som gresset på marken, som den grønne urten, som gresset på hustakene, som korn som er svidd av før det vokser opp.

Men jeg vet din bolig, din ut- og inngang og ditt raseri mot meg.

Fordi ditt raseri mot meg og ditt larm har nådd opp til mine ører, vil jeg sette krok i din nese og mitt bånd i dine lepper, og vende deg tilbake den vei du kom.

Dette skal være et tegn for deg: I år spiser dere det som vokser av seg selv, og i det andre året det som spirer av seg selv; og i det tredje året skal dere så og høste, og plante vingårder og spise frukten av dem.

Den rest som er unnsluppet av Juda hus, skal igjen slå rot nedover og bære frukt oppover.

For fra Jerusalem skal det gå ut en rest, og de som unnslipper fra Sions fjell. Herrens hærskare vil gjøre dette.

Derfor, så sier Herren angående kongen av Assyria: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil dit, ikke komme foran den med skjold, og ikke kaste opp en voll mot den.

Den veien han kom, skal han vende tilbake; han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.

For jeg vil forsvare denne byen for å redde den for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.

Og Herrens engel gikk ut, og slo i assyrernes leir hundre og femogåtti tusen menn. Og da de stod opp tidlig om morgenen, se, da var de alle døde kropper.

Da dro Sanherib, kongen av Assyria, bort og vendte tilbake og ble i Ninive.

Og en gang mens han tilba i tempelet til sin gud Nisrok, slo sønnene hans, Adrammelek og Sareser, ham med sverdet, og de flyktet til landet Ararat. Og sønnen hans Esarhaddon ble konge i hans sted.