Verse 1
Kom ned og sitt i støvet, du jomfruelige datter av Babylon, sett deg på bakken. Det finnes ingen trone for deg, datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger bli kalt delikat og øm.
Verse 2
Ta kvernene og mal mel. Avdekk håret, løft opp kjolen, avdekk låret og gå over elvene.
Verse 3
Din nakenhet skal bli avdekket, ja, din skam skal sees. Jeg vil ta hevn, og jeg vil ikke møte deg som et menneske.
Verse 4
Vår gjenløser, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn, Israels Hellige.
Verse 5
Sitt stille og gå inn i mørket, du datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles rikets herskerinne.
Verse 6
Jeg ble harm på mitt folk, jeg vanhelliget min arv og overga dem i dine hender. Du viste dem ingen barmhjertighet, og på de eldgamle la du ditt tunge åk.
Verse 7
Du sa: 'Jeg skal være herskerinne for alltid,' så du tenkte ikke på dette i ditt hjerte, og du husket ikke hvordan det ville ende.
Verse 8
Så hør nå dette, du lystne, som bor trygt, som sier i ditt hjerte: 'Jeg er det, og det finnes ingen annen enn meg. Jeg skal ikke sitte som enke eller kjenne til barne tap.'
Verse 9
Men disse to ting vil komme over deg i et øyeblikk på en dag: tap av barn og enke status. De vil komme fullt ut på deg for din overflod av trolldom og dine mange besvergelser.
Verse 10
For du har stolthet på din ondskap. Du har sagt: 'Ingen ser meg.' Din visdom og kunnskap har bedratt deg, og du har sagt i ditt hjerte: 'Jeg er, og det er ingen annen enn meg.'
Verse 11
Derfor skal ondskap komme over deg, og du vil ikke vite hvorfra den stiger opp. Ulykke skal falle over deg, du skal ikke kunne avverge den. Ødeleggelse skal plutselig komme over deg, noe som du ikke vil vite.
Verse 12
Stå nå frem med dine trolldomskunster og dine mange heksekunster som du har arbeidet med siden ungdommen. Kanskje du kan lykkes, kanskje du kan overvinne.
Verse 13
Du er blitt trøtt av dine mange råd. La nå astrologene, stjernetyderne og månedlige spåmenn stå frem og redde deg fra det som skal komme over deg.
Verse 14
Se, de skal bli som halm; ilden skal brenne dem. De skal ikke redde seg selv fra flammens makt. Det skal ikke være noe kull å varme seg ved eller ild å sitte foran.
Verse 15
Slik skal de være for deg, de du har slitt for, dine handelsmenn fra ungdommen. Hver går til sitt eget sted, og ingen skal redde deg.