Hør, dere øyer, lytt til meg! Lytt, dere folk i det fjerne: Herren har kalt meg fra mors liv, fra min mors skjød har han nevnt mitt navn.

Han har gjort min munn lik en skarp sverd; i skyggen av hans hånd har han skjult meg. Han har gjort meg til en polert pil; i sitt kogger har han skjult meg.

Og han sa til meg: Du er min tjener, Israel, i deg vil jeg bli æret.

Jeg sa: Jeg har strevd forgjeves, brukt min styrke for intet og til ingen nytte. Men min rett er hos Herren, og min lønn er hos min Gud.

Og nå sier Herren, som formet meg fra mors liv til å være hans tjener og føre Jakob tilbake til ham, selv om Israel ikke er samlet, skal jeg bli æret i Herrens øyne, og min Gud skal være min styrke.

Og han sa: Det er for lite for deg å være min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og bringe Israels bevarede tilbake. Jeg vil også gjøre deg til et lys for folkeslagene, så du kan bringe min frelse til jordens ende.

Så sier Herren, Israels gjenløser, hans Hellige, til den foraktede, til den folkeslagene avskyr, til tjeneren for herskere: Konger skal se på deg og stå opp, fyrster skal bøye seg, for Herrens skyld, som er trofast, Israels Hellige, som har utvalgt deg.

Så sier Herren: I nådens tid har jeg besvart deg, og på frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil bevare deg og gi deg til en pakt for folket, til å gjenreise landet og gi urene arv til arv.

For å si til fangene: Gå ut! Til dem som sitter i mørket: Vis dere! De skal beite langs veiene, og på alle høyder skal de finne beite.

De skal verken sulte eller tørste, og verken hete eller sol skal slå dem. For den som forbarmer seg over dem, skal lede dem, og ved vannkilder skal han veilede dem.

Jeg vil gjøre mine fjell til en vei, og mine stier skal bli opphøyet.

Se, disse kommer fra det fjerne, og se, disse fra nord og fra vest, og disse fra landet Sinim.

Bryt ut i sang, dere himler, og vær glad, du jord! Rop av glede, dere fjell! For Herren har trøstet sitt folk, og sine ulykkelige viser han miskunn.

Men Sion sier: Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg.

«Kan en kvinne glemme sitt diebarn, så hun ikke har medlidenhet med sitt mors livs barn? Ja, de kan glemme, men jeg vil ikke glemme deg.

Se, jeg har tegnet deg i mine hender; dine murer er alltid foran meg.

Dine barn skal skynde seg; de som ødela deg, skal dra ut fra deg.

Løft dine øyne rundt omkring og se! Alle disse samler seg og kommer til deg. Så sant jeg lever, sier Herren, skal du kle deg med dem alle som smykker, og binde dem på deg som en brud.

For dine ødelagte og forlatte steder, og det landet som er ødelagt, skal nå bli for trangt for innbyggerne, og de som fortærte deg, skal trekke seg langt bort.

De barn du en gang mistet, skal igjen si i dine ører: 'Dette stedet er for trangt for meg, gi meg plass til å bo.'

Da skal du si i ditt hjerte: 'Hvem har født meg disse? Jeg har jo vært barnløs, forlatt, en fanget kvinne som er drevet hit og dit. Hvem har fostret disse opp? Se, jeg var alene; hvor har disse kommet fra?'

Så sier Herren Gud: Se, jeg løfter min hånd til folkeslagene, og heiser mitt banner for folkene. De skal bringe dine sønner i sine armer, og dine døtre skal bli båret på skuldrer.

Konger skal være dine fosterfedre, og deres dronninger dine pleiemødre. Med ansiktet mot jorden skal de bøye seg for deg, og de skal slikke støvet av dine føtter. Så skal du vite at jeg er Herren, for de som håper på meg skal ikke bli til skamme.

Skal byttet bli tatt fra den sterke, eller fangene bli befridd fra den rettferdige?

Men så sier Herren: Selv fangene fra den sterke skal bli tatt, og byttet fra den fryktede skal bli befridd. For jeg vil kjempe mot dem som kjemper mot deg, og jeg vil frelse dine barn.

Jeg vil la de som undertrykker deg spise sitt eget kjøtt og drikke sitt eget blod som med søt vin. Alle mennesker skal kjenne at jeg, Herren, er din frelser og din gjenløser, Jakobs mektige.