Hvem har trodd vårt budskap? Og for hvem er Herrens arm blitt åpenbart?

For han skjøt opp som en spire foran ham, som en rot av tørr jord. Han hadde ingen skikkelse eller prakt; når vi så ham, var det ingen skjønnhet som tiltrakk oss.

Han var foraktet, en mann av sorger, vel kjent med sykdom. Vi skjulte våre ansikter for ham, han var foraktet, og vi aktet ham ikke.

Sannelig, våre sykdommer bar han, våre sorger tok han på seg. Men vi regnet ham som rammet, slått av Gud og plaget.

Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.

Vi fór alle vill som sauer, hver vendte seg til sin egen vei. Herren lot ham bære all vår skyld.

Han ble mishandlet, men han åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres til slaktebenken, og som en sau som er stum for sin klipper åpnet han ikke sin munn.

Fra fengsel og dom ble han tatt bort. Hvem kan fortelle om hans ætt? For han ble revet bort fra de levendes land. For mitt folks overtredelse ble han rammet.

Han fikk sin grav blant de ugudelige, og hos en rik mann i sin død, fordi han ikke hadde gjort noen vold og det var ingen svik i hans munn.

Men det behaget Herren å knuse ham; han har latt ham lide. Når du gjør hans sjel til et syndoffer, vil han se sin ætt, han skal forlenge sine dager, og Herrens vilje skal ha framgang gjennom hans hånd.

Han skal se fruktene av sitt sjels strev og bli tilfredsstilt. Ved sin kunnskap skal min rettferdige tjener rettferdiggjøre mange, og han vil bære deres misgjerninger.

Derfor vil jeg gi ham en del blant de store, og han skal dele bytte med de mektige. For han utøste sin sjel til døden og ble regnet blant forbrytere. Han bar mange synd, og han gjorde forbønn for overtrederne.