Å, om du bare ville rive himlene i stykker og stige ned, så fjellene ville skjelve for ditt åsyn,

slik som når en ild brenner opp ris og ild får vannet til å koke, for å gjøre ditt navn kjent for dine fiender, så nasjonene kan skjelve for ditt åsyn!

Da du gjorde forferdelige ting som vi ikke ventet på, steg du ned, og fjellene skalv for ditt åsyn.

For siden verdens begynnelse har ingen hørt, ingen oppfattet med øret, og intet øye har sett noen Gud utenom deg, som handler for dem som venter på ham.

Du møter den som gleder seg i rettferdighet, dem som husker deg på dine veier. Se, du ble vred, for vi syndet; i dem er varighet, og vi skal bli frelst.

Men vi er alle som en uren ting, og all vår rettferdighet er som skitne filler; vi visner alle som et blad, og vår misgjerning, som vinden fører oss bort.

Og det er ingen som kaller på ditt navn, som vekker seg opp for å holde fast ved deg; for du har skjult ditt ansikt for oss, og har latt oss smelte bort i vår misgjerning.

Men nå, Herre, du er vår far; vi er leiren, og du er vår pottemaker; og vi er alle dine hender verk.

Bli ikke svært vred, Herre, og kom ikke alltid våre misgjerninger i hu; se, vi ber, vi er alle ditt folk.

Dine hellige byer er blitt en ørken, Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødemark.

Vårt hellige og herlige hus, der våre fedre priste deg, er brent opp med ild; og alle våre verdifulle ting er blitt ødelagt.

Vil du, Herre, holde deg tilbake på grunn av dette? Vil du tie og la oss lide enda mer?