Verse 1
Jeg ble søkt av dem som ikke spurte etter meg; jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg. Jeg sa: "Se meg, se meg," til et folk som ikke var kalt ved mitt navn.
Verse 2
Hele dagen bredte jeg ut mine hender mot et opprørsk folk, som vandret på en vei som ikke var god, etter sine egne tanker.
Verse 3
Et folk som stadig vekker min vrede rett foran meg; de som ofrer i hager og brenner røkelse på mursteinsofre.
Verse 4
De som holder til blant gravene og overnatter i skjulte steder, som spiser svinekjøtt og har gryter med avskyelige ting i sine kar.
Verse 5
De som sier: "Hold deg borte, kom ikke nær meg, for jeg er helligere enn deg." Disse er en røkelse i min nese, en ild som brenner hele dagen.
Verse 6
Se, det er skrevet foran meg: Jeg vil ikke tie, men jeg vil gjengjelde, ja, gjengjelde i deres favn.
Verse 7
Deres misgjerninger og misgjerningene til deres fedre sammen, sier Herren, de som brente røkelse på fjellene og spottekallte meg på haugene. Derfor vil jeg måle deres tidligere verk over på deres favn.
Verse 8
Så sier Herren: Som når det finnes ny vin i klasen og noen sier, "Ødelegg den ikke, for det er en velsignelse i den," slik skal jeg gjøre for mine tjeneres skyld, så jeg ikke skal ødelegge alt.
Verse 9
Jeg vil frembringe et avkom fra Jakob, og fra Juda, en arving til mine fjell. Mine utvalgte skal arve det, og mine tjenere skal bo der.
Verse 10
Sharon skal bli en beiteplass for sauer, og Achor-dalen et sted hvor dyreflokkene kan ligge, for mitt folk som har søkt meg.
Verse 11
Men dere er de som forlater Herren, som glemmer mitt hellige fjell, som dekker et bord for inderen, og som blander en drikk for skjebnen.
Verse 12
Derfor vil jeg telle dere til sverdet, og dere skal alle bøye dere for å bli slaktet, fordi når jeg ropte, svarte dere ikke; når jeg talte, hørte dere ikke, men gjorde det onde foran mine øyne og valgte det jeg ikke hadde glede i.
Verse 13
Derfor sier Herren Gud: Se, mine tjenere skal spise, men dere skal sulte; se, mine tjenere skal drikke, men dere skal tørste; se, mine tjenere skal glede seg, men dere skal skamme dere.
Verse 14
Se, mine tjenere skal synge av hjertets glede, men dere skal skrike av hjertets smerte og jamre av åndens bekymring.
Verse 15
Dere skal etterlate deres navn som en forbannelse for mine utvalgte, for Herren Gud skal drepe deg, og han skal gi sine tjenere et annet navn.
Verse 16
Den som velsigner seg på jorden, skal velsigne seg ved den sanne Gud; og den som sverger på jorden, skal sverge ved den sanne Gud; fordi de forrige trengselene er glemt, og fordi de er skjult for mine øyne.
Verse 17
For se, jeg skaper nye himler og en ny jord, og de tidligere tingene skal ikke bli husket eller komme i tankene.
Verse 18
Men gled dere og fryd dere for alltid over det jeg skaper. For se, jeg skaper Jerusalem til en fryd og hennes folk til en glede.
Verse 19
Jeg vil fryde meg over Jerusalem, og glede meg over mitt folk. Det skal ikke mer høres lyden av gråt eller lyden av skrik i henne.
Verse 20
Der skal det ikke lenger være spedbarn som lever bare noen få dager, eller en gammel mann som ikke fyller sine dager; for barnet skal dø hundre år gammelt, men synderen skal være forbannet hundre år gammel.
Verse 21
De skal bygge hus og bo i dem; de skal plante vingårder og spise frukten fra dem.
Verse 22
De skal ikke bygge og en annen bo; de skal ikke plante og en annen spise; for som et tres dager er mitt folks dager, og mine utvalgte skal lenge nyte sine henders verk.
Verse 23
De skal ikke arbeide forgjeves eller føde til uroligheter; for de er et avkom av Herrens velsignede og deres etterkommere med dem.
Verse 24
Og det skal skje at før de kaller, vil jeg svare; og mens de ennå taler, vil jeg høre.
Verse 25
Ulven og lammet skal beite sammen, og løven skal spise strå som oksen. Støv skal være slangens mat. De skal ikke gjøre noe ondt eller forderve på hele mitt hellige fjell, sier Herren.