Verse 1
Det skjedde i de dager da Akas, sønn av Jotam, sønn av Ussia, var konge i Juda, at Resin, kongen av Syria, og Pekah, sønn av Remalja, kongen av Israel, dro opp mot Jerusalem for å føre krig mot den, men de kunne ikke beseire den.
Verse 2
Da ble det sagt til Davids hus: «Syria har slått seg sammen med Efraim.» Og hans hjerte skalv, og hjertet til hans folk, som trærne i skogen skjelver for vinden.
Verse 3
Da sa Herren til Jesaja: «Gå ut og møt Akas, du og din sønn Sjearjasjub, ved enden av vannledningen fra den øvre dammen ved veien til blekerens mark.
Verse 4
Og si til ham: 'Vær på vakt og hold deg rolig; frykt ikke, og la ikke ditt hjerte bli motløst på grunn av disse to rykende stumper, på grunn av den voldsomme sinne fra Resin og Syria, og fra Remaljas sønn.'
Verse 5
Fordi Syria, Efraim og Remaljas sønn har lagt onde planer mot deg og sagt:
Verse 6
'La oss dra opp mot Juda og skremme det, la oss bryte det opp for oss og sette en konge i det, nemlig Tabals sønn.'
Verse 7
Så sier Herren Gud: 'Det skal ikke skje, og det skal ikke være.'
Verse 8
For hodet til Syria er Damaskus, og hodet til Damaskus er Resin. Innen sekstifem år skal Efraim bli knust, så det ikke er et folk.
Verse 9
Og hodet til Efraim er Samaria, og hodet til Samaria er Remaljas sønn. Hvis dere ikke tror, vil dere visselig ikke bestå.
Verse 10
Og Herren talte igjen til Akas og sa:
Verse 11
Be om et tegn fra Herren din Gud; be om det enten i dypet eller i høyden ovenfor.
Verse 12
Men Akas sa: «Jeg vil ikke be, og jeg vil ikke sette Herren på prøve.»
Verse 13
Så sa han: «Hør nå, Davids hus: Er det en liten ting for dere å trette mennesker, at dere også vil trette min Gud?»
Verse 14
Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal kalle ham Immanuel.
Verse 15
Han skal spise smør og honning for å lære å forkaste det onde og velge det gode.
Verse 16
For før barnet vet å forkaste det onde og velge det gode, skal landet som du avskyr bli forlatt av begge sine konger.
Verse 17
Herren vil føre dager over deg, over ditt folk og over ditt fars hus, dager som ikke har kommet siden Efraim skilte seg fra Juda, nemlig kongen av Assyria.
Verse 18
Og det skal skje på den dagen at Herren skal plystre av fluen som er ved elvenes ytterste bredder i Egypt, og for bien i Assyrias land.
Verse 19
Og de skal komme og hvile alle sammen i kløftene i dalene, og i revner i klippene, og på alle torner, og på alle busker.
Verse 20
På den dagen skal Herren barbere med en leid barberkniv fra den andre siden av elven, med kongen av Assyria, hodet og håret på føttene; og også skjegget skal den fjerne.
Verse 21
Og det skal skje på den dagen, at en mann skal holde liv i en ung ku og to sauer.
Verse 22
Og fordi de gir mye melk, skal han spise smør; for smør og honning skal alle som er igjen i landet spise.
Verse 23
Og det skal skje på den dagen, at hvert sted hvor det var tusen vinranker til tusen sølvstykker, skal være full av torner og tistler.
Verse 24
Med piler og buer skal menn komme dit, fordi hele landet skal bli torner og tistler.
Verse 25
Og på alle høydene som er blitt gravd med hakken, skal frykten for torner og tistler ikke komme; men det skal være til å slippe okser fri, og til å tråkke småfe.