Verse 1
Så sier Herren til meg: Gå og hent deg et lint belte og fest det rundt livet ditt, men ikke dypp det i vann.
Verse 2
Så kjøpte jeg et belte i samsvar med Herrens ord og festet det rundt livet mitt.
Verse 3
Herrens ord kom til meg for andre gang, og sa:
Verse 4
Ta beltet du har fått, som du har rundt livet ditt, reis til Eufrat og gjem det der i en klippehule.
Verse 5
Så gikk jeg og gjemte det ved Eufrat, slik som Herren hadde befalt meg.
Verse 6
Og det skjedde etter mange dager at Herren sa til meg: Stå opp, gå til Eufrat, og hent beltet derfra, som jeg befalte deg å gjemme der.
Verse 7
Da gikk jeg til Eufrat, gravde det opp, og tok beltet fra stedet der jeg hadde gjemt det. Og se, beltet var ødelagt og var ikke lenger til noen nytte.
Verse 8
Da kom Herrens ord til meg og sa:
Verse 9
Så sier Herren: Slik skal jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
Verse 10
Dette onde folket, som nekter å høre mine ord, som vandrer i sitt hjerts egenrådighet og følger andre guder for å tjene og tilbe dem, vil bli som dette beltet, som er til ingen nytte.
Verse 11
For slik et belte klamrer seg til livet til en mann, slik har jeg lar hele Israels hus og hele Judas hus klamre seg til meg, sier Herren, for at de skulle være mitt folk, et navn, en pris og en ære. Men de ville ikke høre.
Verse 12
Derfor skal du tale til dem dette ordet: Så sier Herren, Israels Gud: Hvert krus skal fylles med vin. Og de skal si til deg: Vet vi ikke det, at hvert krus skal fylles med vin?
Verse 13
Og du skal si til dem: Så sier Herren: Se, jeg vil fylle alle innbyggerne i dette landet, kongene som sitter på Davids trone, prestene og profetene og alle Jerusalems innbyggere med rus.
Verse 14
Jeg vil slå dem mot hverandre, både fedre og sønner sammen, sier Herren. Jeg vil ikke vise medfølelse, ikke spare, ikke ha barmhjertighet, men ødelegge dem.
Verse 15
Hør og gi akt; vær ikke stolte, for Herren har talt.
Verse 16
Gi Herren, deres Gud, ære før han bringer mørke og før deres føtter snubler på de mørke fjellene, og mens dere venter på lys, forvandler han det til dødsskygge og gjør det til tett mørke.
Verse 17
Men hvis dere ikke vil høre det, skal min sjel gråte i hemmelighet på grunn av deres stolthet; mine øyne vil gråte såre tårer, fordi Herrens hjord er tatt som fanger.
Verse 18
Si til kongen og dronningen: Bøy dere ned, sett dere, for deres herlighet stiger ned, kronen på deres hode.
Verse 19
Byene i sør er stengt, og ingen åpner dem. Hele Juda er ført bort som fanger, en fullstendig bortføring.
Verse 20
Løft opp dine øyne og se dem som kommer fra nord. Hvor er hjorden som ble gitt deg, din praktfulle flokk?
Verse 21
Hva skal du si når han straffer deg? For du har lært dem å være fyrster, hoder over deg. Vil ikke smerter gripe deg som en kvinne i fødselsveer?
Verse 22
Og hvis du sier i ditt hjerte: Hvorfor kommer dette over meg? For din store misgjerning er dine skjørt avslørt, dine hæler nakne.
Verse 23
Kan en etiopier forandre sin hud, eller en leopard sine flekker? Da kan også dere gjøre godt, dere som er vant til å gjøre ondt.
Verse 24
Derfor vil jeg spre dem som halm som føres bort av vinden fra ørkenen.
Verse 25
Dette er din lodd, delen av dine målinger fra meg, sier Herren; fordi du har glemt meg og stolt på løgn.
Verse 26
Derfor vil jeg trekke dine skjørt opp over ditt ansikt, slik at din skam blir synlig.
Verse 27
Jeg har sett dine ekteskapsbrudd, dine hestelyder, utuktens skamløse handlinger på høyene i marken. Ve deg, Jerusalem! Vil du ikke bli ren? Hvor lenge vil det vare?