Herrens ord kom også til meg og sa:

Du skal ikke ta deg en kone, heller ikke skal du ha sønner eller døtre på dette stedet.

For slik sier Herren om sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, og om deres mødre som føder dem, og om fedrene som gir dem liv i dette landet:

De skal dø av smertefulle dødsfall; de skal ikke bli sørget over eller gravlagt; de skal bli som gjødsel på jordens overflate, og de skal bli fortært av sverdet og av hungersnød; deres kropper skal bli mat for himmelens fugler og jordens dyr.

For slik sier Herren: Gå ikke inn i sørgehuset, ikke gå for å sørge eller klage over dem, for jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, også nåde og barmhjertighet.

Både store og små skal dø i dette landet; de skal ikke bli gravlagt, og ingen skal sørge over dem eller kutte seg selv eller barbere hodet for dem.

Ingen skal bryte brød for dem i sorg, for å trøste dem for de døde; heller ikke skal noen gi dem trøstens beger å drikke for deres far eller mor.

Du skal heller ikke gå inn i festhuset, for å sitte med dem for å spise og drikke.

For slik sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil få til å opphøre fra dette stedet for deres øyne, og i deres dager, stemme av fryd og glede, stemme av brudgom og brud.

Og det skal skje, når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Eller hva er vår misgjerning? Eller hva er vår synd vi har gjort mot Herren vår Gud?

Da skal du si til dem: Fordi deres fedre har forlatt meg, sier Herren, og har fulgt andre guder, tjent og tilbedt dem, og har forlatt meg, og ikke holdt min lov.

Og dere har gjort verre enn deres fedre, for se, dere følger nå alle deres onde hjertes påfunn, og lyttet ikke til meg.

Derfor vil jeg kaste dere ut av dette landet til et land dere ikke kjenner, verken dere eller deres fedre; der skal dere tjene andre guder dag og natt, der jeg ikke vil vise dere nåde.

Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da det ikke lenger skal sies: Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet Egypt;

Men: Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet i nord, og fra alle landene dit han hadde drevet dem, og jeg vil føre dem tilbake til deres land som jeg ga deres fedre.

Se, jeg vil sende mange fiskere, sier Herren, og de skal fiske dem; og deretter vil jeg sende mange jegere, og de skal jakte på dem fra hvert fjell og hver høyde og fra kløftene i klippene.

For mine øyne ser alle deres veier; de er ikke skjult for mitt ansikt, heller ikke er deres misgjerning skjult for mine øyne.

Og først vil jeg betale deres misgjerning og deres synd dobbelt, fordi de har besudlet mitt land; de har fylt min arv med lik av deres avskyelige og avskyverdige ting.

Herre, min styrke, min festning, og min tilflukt på trengselens dag, folkeslag skal komme til deg fra jordens ender og si: Våre fedre har arvet bare løgner, tomhet, og ting uten verdi.

Skal et menneske lage seg guder, som ikke er guder?

Derfor, se, jeg vil nå en gang få dem til å kjenne, jeg vil få dem til å kjenne min hånd og min makt; og de skal vite at mitt navn er Herren.