Judas synd er skrevet med en jerngriffel og med en diamantspiss: det er gravert på deres hjertes tavle og på hornene av dine altrene.

Mens deres barn husker deres altre og deres lundtrær ved de grønne trærne på de høye åsene.

Å, mitt fjell i marken, jeg vil gi ditt gods og alle dine skatter til bytte, og dine offersteder for synd, over hele ditt land.

Og du vil bli frarøvet din arv som jeg ga deg; og jeg vil få deg til å tjene dine fiender i et land du ikke kjenner: for dere har tent en ild i min vrede, som skal brenne for alltid.

Så sier Herren: Forbannet er den mann som stoler på mennesker og gjør kjøtt til sin arm, og hvis hjerte vender seg bort fra Herren.

For han skal være som en busk i ørkenen og skal ikke se når det gode kommer; men skal bo i de tørre steder i ødemarken, i et salt land og uten innbygger.

Velsignet er den mann som stoler på Herren, og Herren er hans håp.

For han skal være som et tre plantet ved vannene, og som sprer ut sine røtter ved elven; og skal ikke se når heten kommer, men bladene skal være grønne; og han skal ikke bekymre seg i tørkeåret, og skal ikke slutte å bære frukt.

Hjertet er bedragersk fremfor alt og ondskapsfullt: hvem kan kjenne det?

Jeg, Herren, gransker hjertet, prøver nyrene, så jeg kan gi enhver etter hans veier, og etter hans gjerningers frukt.

Som en rapphøne som ruger på egg og ikke klekker dem ut, slik er den som samler rikdom, men ikke med rett: han skal forlate dem i sine midters dager, og ved sin ende skal han være en dåre.

En strålende høy trone fra begynnelsen er stedet for vår helligdom.

Herre, Israels håp, alle som forlater deg skal bli til skamme, og de som vender seg bort fra meg skal bli skrevet i jorden, fordi de har forlatt Herren, kilden til levende vann.

Helbred meg, Herre, så vil jeg bli helbredet; frels meg, så vil jeg bli frelst, for du er min lovsang.

Se, de sier til meg: Hvor er Herrens ord? La det komme nå.

Men jeg har ikke skyndet meg bort fra å være en hyrde etter deg: heller ikke har jeg ønsket den bedrøvelige dagen; du vet det: det som kom fra mine lepper, sto rett foran deg.

Vær ikke en redsel for meg: du er mitt håp på ondskapens dag.

La dem bli til skamme som forfølger meg, men la meg ikke bli til skamme: la dem bli skremt, men la ikke meg bli skremt: før over dem den onde dag og knus dem med en dobbel ødeleggelse.

Så sier Herren til meg: Gå og stå i porten til folket, hvor Judas konger kommer inn og hvor de går ut, og i alle Jerusalems porter.

Og si til dem: Hør Herrens ord, dere Judas konger, og hele Juda, og alle Jerusalems innbyggere som kommer inn gjennom disse portene.

Så sier Herren: Ta vare på deres sjeler og bær ingen byrde på sabbatsdagen, eller før den inn gjennom Jerusalems porter.

Heller ikke skal dere bære en byrde ut av deres hus på sabbatsdagen, heller ikke skal dere gjøre noe arbeid: men hellige sabbatsdagen, slik som jeg befalte deres fedre.

Men de adlød ikke, heller ikke bøyde de sitt øre, men gjorde sine nakker stive, slik at de ikke skulle høre, og kunne ikke ta instruksjon.

Og det skal skje, hvis dere virkelig lytter til meg, sier Herren, å ikke bringe noen byrde gjennom denne byens porter på sabbatsdagen, men å hellige sabbatsdagen og ikke gjøre noe arbeid på den,

Da skal konger og fyrster gå inn gjennom denne byens porter, sittende på Davids trone, ridende i vogner og på hester, de, deres fyrster, Juda-mennene og Jerusalems innbyggere: og denne byen skal bestå for alltid.

Og de skal komme fra Judas byer og fra området rundt Jerusalem, og fra Benjamins land, fra lavlandet, fra fjellene og fra sørlandet, og bringe brennoffer, slaktoffer, matoffer, røkelse, og bringe lovprisningsoffer til Herrens hus.

Men hvis dere ikke vil lytte til meg og hellige sabbatsdagen og ikke bære byrder når dere kommer inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da vil jeg sette en ild i dens porter, og den skal fortære Jerusalems palasser, og den skal ikke slukkes.