Ordet som kom til Jeremia fra Herren, sa:

Stå opp, og gå ned til pottemakerens hus, og der vil jeg la deg høre mine ord.

Så gikk jeg ned til pottemakerens hus, og se, han holdt på med arbeidet sitt ved dreieskivene.

Og karet som han formet av leiren ble mislykket i pottemakerens hånd; så formet han det om til et annet kar, som han syntes var godt å gjøre.

Da kom Herrens ord til meg, og sa:

Israels hus, kan jeg ikke gjøre med dere som denne pottemakeren? sier Herren. Se, som leiren er i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels hus.

På det tidspunkt jeg taler om et folk og et rike, om å rykke det opp, å rive det ned og ødelegge det;

Hvis det folket, som jeg har uttalt dette mot, vender seg bort fra sin ondskap, vil jeg angre det onde jeg hadde tenkt å gjøre mot dem.

Og på det tidspunkt jeg taler om et folk og et rike, om å bygge og plante det;

Hvis de gjør det onde i mine øyne ved ikke å høre min røst, vil jeg angre det gode som jeg hadde sagt jeg ville gjøre for dem.

Så gå nå og snakk til mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem og si: Så sier Herren: Se, jeg utformer ondt mot dere, og planlegger en plan mot dere. Vend om fra deres onde veier, og gjør deres veier og gjerninger gode.

Men de sa: Det er ingen håp; vi vil følge våre egne planer, og hver går etter sitt onde hjertes tanker.

Derfor, så sier Herren: Spør nå blant folkene, hvem har hørt slike ting: Israels jomfru har gjort en fryktelig ting.

Vil et menneske forlate Libanons snø, som kommer fra fjellklippen på marken? Eller vil de fjerne det kalde strømmende vannet som kommer fra et annet sted?

Men mitt folk har glemt meg, de brenner røkelse til det meningsløse, og de har fått dem til å snuble på sine veier, de gamle stier, for å vandre på stier, på en vei som ikke er opparbeidet.

For å gjøre landet deres til en ødemark, til et evig hån; hver den som går forbi det skal bli forferdet, og riste på hodet.

Jeg vil spre dem som en østlig vind foran fienden; jeg vil vise dem ryggen, og ikke ansiktet, på dagen for deres ulykke.

Så sa de: Kom, la oss legge planer mot Jeremia; for loven skal ikke avskaffes fra presten, heller ikke råd fra den vise, heller ikke ord fra profeten. Kom, la oss slå ham med tungen, og la oss ikke være oppmerksomme på noen av hans ord.

Gi akt, Herre, og lytte til stemmen av dem som strides med meg.

Skal ondt besvares med godt? For de har gravet en grop for min sjel. Husk at jeg sto foran deg for å tale godt for dem, for å vende din vrede fra dem.

Derfor, overgi deres barn til sulten, og la deres blod flyte ved sverdets kraft; la deres hustruer bli barnløse og enker; la deres menn bli drept; og la deres unge menn bli slått ned av sverdet i kamp.

La et rop høres fra deres hus, når du bringer en hær brått over dem; for de har gravd en grop for å ta meg, og skjult snarer for mine føtter.

Men du, Herre, kjenner alle deres råd mot meg for å ta livet av meg; tilgi ikke deres misgjerning, heller ikke stryk ut deres synd fra ditt åsyn, men la dem bli kastet ned for deg; gjør slik med dem i din vredes tid.