Så sier Herren: Dra ned til kongens hus i Juda, og tal dette ord der.

Og si: Hør Herrens ord, du konge av Juda, som sitter på Davids trone, du, dine tjenere og ditt folk som kommer inn gjennom disse portene.

Så sier Herren: Utfør rett og rettferdighet, og fri den som er utsatt for vold fra undertrykkerens hånd. Gjør ingen urett, gjør ingen vold mot den fremmede, den farløse eller enken, og utøs ikke uskyldig blod på dette stedet.

For dersom dere virkelig gjør dette, da skal konger som sitter på Davids trone, komme inn gjennom portene til dette huset, kjørende i vogner og ridende på hester, han, hans tjenere og hans folk.

Men hvis dere ikke vil høre disse ordene, sverger jeg ved meg selv, sier Herren, at dette huset skal bli lagt øde.

For så sier Herren til Judas konges hus: Du er for meg som Gilead og toppen av Libanon. Men jeg skal gjøre deg til en ørken, og til byer som ikke er bebodd.

Jeg vil sette ødeleggere mot deg, hver med sine våpen. De skal hogge ned dine prektige sedrer og kaste dem på ilden.

Mange folkeslag skal gå forbi denne byen, og de skal si til hverandre: Hvorfor har Herren gjort slik mot denne store byen?

Og de skal svare: Fordi de har forlatt Herrens, deres Guds, pakt og tilbedt andre guder og tjent dem.

Gråt ikke over den døde, og sørg ikke over ham, men gråt sårt over den som drar bort, for han skal aldri komme tilbake eller se sitt hjemland igjen.

For så sier Herren om Shallum, sønn av Josiah, Juda konge, som regjerte i stedet for Josiah, faren, som dro ut fra dette stedet: Han skal ikke vende tilbake dit mer.

Men han skal dø på stedet hvor de har ført ham som fange, og dette landet skal han ikke se mer.

Ve den som bygger sitt hus med urettferdighet og sine kamre med urett! Som lar sin neste arbeide for seg uten betaling og ikke gir ham lønn for hans arbeid.

Som sier: Jeg vil bygge meg et romslig hus og store kamre, og skjærer ut for seg vinduer, kler det med sedertre og maler det med rødfarge.

Skal du herske bare fordi du kappes med sedertre? Spiste og drakk ikke din far, og gjorde rett og rettferdighet, og det gikk ham godt?

Han dømte saken for den fattige og trengende, da gikk det ham godt. Var ikke dette å kjenne meg? sier Herren.

Men dine øyne og ditt hjerte er bare rettet mot ditt begjær, og for å utøse uskyldig blod, og for undertrykkelse og vold, for å gjøre det.

Derfor sier Herren om Jehoiakim, Josiahs sønn, Juda konge: De skal ikke sørge over ham og si: Å, min bror! eller, Å, søster! De skal ikke sørge over ham og si: Å, herre! eller, Å, hans herlighet!

Han skal få begravelsen til et esel, dratt bort og kastet utenfor Jerusalems porter.

Gå opp til Libanon og rop, og løft din røst i Basan, og rop fra Abarim, for alle dine elskere er ødelagt.

Jeg talte til deg da du var trygg, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din vei fra din ungdom, at du ikke lyttet til min røst.

Vinden skal ete opp alle dine hyrder, og dine elskere skal gå i fangenskap. Da skal du sannelig bli skamfull og ydmyket over all din ondskap.

Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede blant sedrene, hvor vil du ynkes når fødselssmerter kommer over deg, smerter som hos en kvinne i fødsel!

Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Konia, sønn av Jehoiakim, Juda konge, var en signetring på min høyre hånd, så vil jeg rive deg bort derfra.

Jeg vil gi deg i hånden på dem som søker ditt liv, og i hånden på dem du frykter, nemlig i hånden på Nebukadnesar, Babels konge, og i hånden på kaldeerne.

Jeg vil kaste deg ut, og din mor som fødte deg, til et annet land hvor dere ikke er født, og der skal dere dø.

Men til det landet de lengter etter å vende tilbake til, skal de ikke vende tilbake.

Er denne mann Konia en foraktet, knust avgud? Er han et kar som ingen har lyst på? Hvorfor er de kastet ut, han og hans ætt, og er kastet inn i et land de ikke kjenner?

Å jord, jord, jord, hør Herrens ord!

Så sier Herren: Skriv denne mann som barnløs, en mann som ikke skal ha lykke i sine dager. For ingen av hans ætt skal lykkes med å sitte på Davids trone og herske mer i Juda.