Verse 1
De sier: Hvis en mann skiller seg fra sin kone, og hun går fra ham og blir en annen manns, skal han da vende tilbake til henne igjen? Ville ikke jorden bli sterkt forurenset? Men du har vært utro med mange elskere; likevel, vend tilbake til meg, sier Herren.
Verse 2
Løft øynene mot høydene og se hvor du ikke har blitt ligget med. Ved veiene har du sittet og ventet på dem, som en araber i ørkenen; du har forurenset landet med din utroskap og din ondskap.
Verse 3
Derfor er regnet blitt holdt tilbake, og det har ikke vært sent regn; du hadde en horepannes stivhet, du nektet å skamme deg.
Verse 4
Vil du ikke fra nå av rope til meg: Min far, du er lederen av min ungdom?
Verse 5
Vil han holde vreden for alltid? Vil han bevare den til evigheten? Se, du har talt og gjort onde ting så mye som du kunne.
Verse 6
Herren sa også til meg i dagene til kong Josjia: Har du sett hva det frafalne Israel har gjort? Hun har gått opp på hvert høyt fjell og under hvert grønne tre, og der har hun drevet hor.
Verse 7
Og jeg sa, etter at hun hadde gjort alle disse ting, Vend tilbake til meg. Men hun vendte ikke tilbake. Og hennes forræderiske søster Juda så det.
Verse 8
Og jeg så, da det frafalne Israel hadde begått ekteskapsbrudd, at jeg sendte henne bort og ga henne et skilsmissebrev; likevel fryktet ikke hennes forræderiske søster Juda, men gikk og drev også hor.
Verse 9
Og det skjedde gjennom lettheten av hennes utroskap, at hun forurenset landet og begikk ekteskapsbrudd med steiner og stokker.
Verse 10
Og likevel for alt dette har ikke hennes forræderiske søster Juda vendt tilbake til meg med hele sitt hjerte, men falskelig, sier Herren.
Verse 11
Og Herren sa til meg: Det frafalne Israel har rettferdiggjort seg mer enn det forræderiske Juda.
Verse 12
Gå, og forkynn disse ordene mot nord, og si: Vend tilbake, du frafalne Israel, sier Herren; og jeg vil ikke la min vrede falle over deg, for jeg er nådig, sier Herren, og jeg holder ikke vrede for evig.
Verse 13
Kun anerkjenn din misgjerning, at du har syndet mot Herren din Gud, og har spredt dine veier til fremmede under hvert grønt tre, og dere har ikke adlydt min røst, sier Herren.
Verse 14
Vend tilbake, du frafalne barn, sier Herren; for jeg er deres herre, og jeg vil ta dere, en fra en by og to fra en slekt, og jeg vil føre dere til Sion.
Verse 15
Og jeg vil gi dere hyrder etter mitt hjerte, som skal gi dere næring med kunnskap og forståelse.
Verse 16
Og det skal skje, når dere øker og vokser i landet i de dager, sier Herren, at de ikke lenger skal si: Herrens paktsark; verken skal den komme i tanke, verken skal de huske den; verken skal de besøke den; heller ikke skal det gjøres mer.
Verse 17
På den tid skal de kalle Jerusalem Herrens trone, og alle folkeslag skal samles til den, til Herrens navn i Jerusalem; og de skal ikke mer gå etter de onde hjertenes tanke.
Verse 18
I de dager skal Judas hus gå sammen med Israels hus, og de skal komme sammen ut av landet i nord til det landet jeg har gitt deres fedre til arvelodd.
Verse 19
Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et behagelig land, et herlig arvelodd blant de mektige nasjoner? Og jeg sa: Du skal kalle meg: Min far; og du skal ikke vende deg bort fra meg.
Verse 20
Sannelig, som en trelløs hustru går fra sin mann, slik har dere opptrådt troløst mot meg, Israels hus, sier Herren.
Verse 21
En røst ble hørt på høydene, gråt og bønnfalling fra Israels barn, fordi de har fordreid sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
Verse 22
Vend tilbake, dere frafalne barn, og jeg vil helbrede deres frafall. Se, vi kommer til deg; for du er Herren vår Gud.
Verse 23
Sannelig, forgjeves håpes det på frelse fra høydene og fra mengden av fjellene; sannelig, i Herren vår Gud er Israels frelse.
Verse 24
For skammen har fortært våre fedres arbeid fra vår ungdom; deres flokker og deres hjorder, deres sønner og deres døtre.
Verse 25
Vi legger oss ned i vår skam, og vår forvirring dekker oss; for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom helt til denne dag, og vi har ikke lyttet til Herrens vår Guds røst.