På den tid, sier Herren, vil jeg være Gud for alle Israels familier, og de skal være mitt folk.

Så sier Herren: Folket som ble spart fra sverdet, fant nåde i ørkenen, Israel, da jeg førte ham til hvile.

Herren har vist seg for meg fra gammelt av, og sagt: Ja, jeg har elsket deg med en evig kjærlighet; derfor har jeg dratt deg med kjærlighet og nåde.

Jeg vil igjen bygge deg, og du skal bli gjenoppbygget, Israels jomfru; du skal igjen smykke deg med dine tamburiner, og gå ut i de glades dans.

Du skal enda plante vinranker på Samarias fjell; planterene skal plante og nyte fruktene.

For det skal komme en dag da vaktmennene på Efraims fjell skal rope: Stå opp, la oss dra opp til Sion, til Herren vår Gud.

For så sier Herren: Syng med glede for Jakob, rop blant de fremste av folkene; forkynn, pris og si: Herre, frels ditt folk, Israels rest.

Se, jeg vil føre dem fra landet i nord og samle dem fra jordens ytterområder, blant dem den blinde og den halte, den gravide kvinnen og hun som føder, sammen; en stor forsamling skal vende tilbake hit.

De skal komme med gråt, og med bønn skal jeg lede dem; jeg vil få dem til å gå ved vannstrømmer, på en rett vei der de ikke skal snuble; for jeg er en far for Israel, og Efraim er min førstefødte.

Hør Herrens ord, dere nasjoner, og forkynn det i de fjerne øyer, og si: Han som spredte Israel, skal samle ham, og vokte ham som en hyrde sin flokk.

For Herren har løskjøpt Jakob og forløst ham fra den som var sterkere enn ham.

Derfor skal de komme og synge på Sions høyde og strømme til Herrens godhet, for korn, og for vin, og for olje, og for ungdyrene av flokken og buskapen; deres sjel skal være som en vannrik hage, og de skal ikke sørge mer.

Da skal jomfruen glede seg i dans, både unge menn og gamle sammen; for jeg vil forvandle deres sorg til glede, og gi dem trøst og fryd fra deres sorg.

Og jeg vil mette prestenes sjel med overflod, og mitt folk skal være tilfreds med min godhet, sier Herren.

Så sier Herren: En røst ble hørt i Rama, klage og bitter gråt; Rakel gråter over sine barn, hun nekter å la seg trøste for sine barn, fordi de er borte.

Så sier Herren: Hold tilbake din røst fra gråt og dine øyne fra tårer, for din gjerning skal bli belønnet, sier Herren; og de skal vende tilbake fra fiendens land.

Og det er håp for din fremtid, sier Herren, at dine barn skal komme tilbake til sitt eget land.

Jeg har nok hørt Efraim klage seg: Du har tuktet meg, og jeg ble tuket, som en ung okse som ikke er vant til å bære åk; vend meg, og jeg skal bli vendt, for du er Herren min Gud.

Sannelig, etter at jeg vendte meg bort, angret jeg; og etter at jeg ble undervist, slo jeg meg på låret; jeg ble skamfull, ja, ydmyket, fordi jeg bar min ungdoms vanære.

Er Efraim min kjære sønn? Er han et yndet barn? For når jeg taler om ham, minnes jeg ham fortsatt; derfor er mitt hjerte beveget for ham; jeg vil sannelig ha barmhjertighet med ham, sier Herren.

Sett opp veimerker, lag deg høye steiner; vend ditt hjerte mot veien, den veien du gikk; vend tilbake, Israels jomfru, vend tilbake til disse dine byer.

Hvor lenge vil du vike av, du avdankete datter? For Herren har skapt en ny ting på jorden, en kvinne skal omfavne en mann.

Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Enda skal de bruke dette uttrykket i Judas land og i byene der, når jeg vender tilbake fangenskapet: Herren velsigne deg, du rettferdighetens bolig, og hellighetens fjell.

Og det skal bo i Juda selv, og i alle dens byer sammen, jordbrukere og de som går ut med buskap.

For jeg har mettet den trette sjel, og jeg har fylt hver sørgmodig sjel.

På grunn av dette våknet jeg opp, og så meg omkring, og min søvn var søt for meg.

Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil så Israels hus og Judas hus med menneskenes ætt og dyrenes ætt.

Og det skal skje, som jeg har våket over dem for å rykke opp, og å bryte ned, og å kaste ned, og å ødelegge, og å skade; slik vil jeg våke over dem for å bygge opp og plante, sier Herren.

I de dager skal de ikke lenger si: Fedrene spiste sure druer, og barns tenner blir skjære.

Men hver skal dø for sin egen misgjerning: hvert menneske som spiser sure druer, dets tenner skal bli skjære.

Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil inngå en ny pakt med Israels hus og med Judas hus,

ikke som den pakten jeg gjorde med deres fedre den dagen jeg tok dem ved hånden for å lede dem ut av landet Egypt; som min pakt de brøt, selv om jeg ektet dem, sier Herren.

Men dette skal være den pakt jeg inngår med Israels hus: etter de dagene, sier Herren, vil jeg legge min lov i deres indre, og skrive den på deres hjerter; og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.

Og de skal ikke lenger lære hver sin neste, og hver sin bror, og si: Kjenn Herren! For de skal alle kjenne meg, fra den minste til den største blandt dem, sier Herren; for jeg vil tilgi deres misgjerning, og deres synd vil jeg ikke minnes mer.

Så sier Herren, som gir solen til en lys om dagen, månens og stjernenes lover til lys om natten, som beroliger havet når bølgene bruser; Herren, hærskarenes Gud, er hans navn:

Hvis disse lover viker fra mitt åsyn, sier Herren, så skal også Israels ætt opphøre å være en nasjon for mitt åsyn for alltid.

Så sier Herren: Hvis himmelen der oppe kan måles, og jordens grunnvoller undersøkes der nede, vil jeg også forkaste alle Israels ætt for alt det de har gjort, sier Herren.

Se, dager kommer, sier Herren, da byen skal bygges for Herren fra Hananeels tårn til hjørneporten.

Og målelinjen skal igjen gå ut med motsatt retning mot Garebs høyde, og vender seg rundt til Goa.

Og hele dalen med likene og asken, og alle markene til Kedrons dal, til hjørnet av hesteporten mot øst, skal være hellig for Herren; det skal ikke rykkes opp eller rives ned mer for alltid.