Verse 1
Det ordet som kom til Jeremia fra Herren, da Nebukadnesar, kongen av Babylon, og hele hæren hans, samt alle rikene på jorden under hans herredømme, og alle folkene, kjempet mot Jerusalem og alle byene deromkring, og sa:
Verse 2
Så sier Herren, Israels Gud: Gå og tal til Sidkia, kongen av Juda, og si til ham: Så sier Herren: Se, jeg vil overgi denne byen i hendene på kongen av Babylon, og han skal brenne den med ild.
Verse 3
Og du skal ikke slippe unna hans hånd, men bli tatt til fange, og overgitt i hans hånd; og dine øyne skal se kongen av Babylon, og han skal tale med deg ansikt til ansikt, og du skal dra til Babylon.
Verse 4
Men hør Herrens ord, du Sidkia, kongen av Juda: Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø ved sverdet.
Verse 5
Men du skal dø i fred; og som det ble brent røkelse for dine fedre, de første kongene som var før deg, slik skal de brenne for deg, og de skal klage over deg, og si: Åh, herre! For jeg har uttalt ordet, sier Herren.
Verse 6
Så talte profeten Jeremia alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem,
Verse 7
mens Babylons konges hær kjempet mot Jerusalem og mot alle de tilbakeværende byene i Juda, mot Lakisj og mot Aseka. For disse var de befestede byene som var igjen av Judas byer.
Verse 8
Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at kong Sidkia hadde inngått en pakt med hele folket i Jerusalem, for å utrope frihet for dem:
Verse 9
At enhver mann skulle la sin hebraiske tjener og tjenestepike gå fri, så ingen skulle gjøre seg til herre over dem, enhver over sin jødiske bror.
Verse 10
Da alle fyrster og hele folket, som hadde inngått pakten, hørte at hver mann skulle la sin tjener og tjenestepike gå fri, og ikke tvinge dem til å tjene mer, adlød de, og lot dem gå.
Verse 11
Men senere ombestemte de seg og tvang tjenerne og tjenestepikene, som de hadde satt fri, til å vende tilbake, og underla dem igjen til å være tjenere og tjenestepiker.
Verse 12
Da kom Herrens ord til Jeremia fra Herren og sa:
Verse 13
Så sier Herren, Israels Gud: Jeg inngikk en pakt med deres fedre den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, ut av slaveriet, og sa:
Verse 14
Ved slutten av syv år skal dere la hver mann sin bror, en hebraer som er solgt til deg, og har tjent deg seks år, gå fri fra deg. Men deres fedre hørte ikke på meg og vendte ikke sitt øre til meg.
Verse 15
Men nå har dere snudd, og gjort det som er rett i mine øyne ved å utrope frihet, hver for sin neste. Dere har inngått en pakt foran meg i huset som bærer mitt navn.
Verse 16
Men dere har snudd og vanæret mitt navn, og tvunget hver mann sin tjener og tjenestepike, som dere hadde satt fri etter deres egen vilje, til å vende tilbake, og underla dem til å være tjenere og tjenestepiker for dere.
Verse 17
Derfor sier Herren: Fordi dere ikke har hørt meg for å utrope frihet, hver mann for sin bror og sin neste, så utroper jeg frihet for dere, sier Herren, til sverdet, til pest, og til hungersnød; og jeg vil gjøre dere til en redselsvisshet blant alle rikene på jorden.
Verse 18
Og jeg vil gi de menneskene som har overtrådt min pakt og ikke holdt pakten som de hadde inngått foran meg, da de skar kalven i to deler og gikk mellom delene,
Verse 19
Judas fyrster og Jerusalems fyrster, hoffmennene og prestene og hele folket i landet, som gikk mellom delene av kalven,
Verse 20
Jeg vil gi dem i hendene på deres fiender og i hendene på dem som søker deres liv. Deres døde kropper skal bli mat for himmelens fugler og jordens dyr.
Verse 21
Og Sidkia, kongen av Juda, og hans fyrster vil jeg gi i hendene på deres fiender, og i hendene på dem som søker deres liv, og i hendene på kongen av Babylons hær, som har dratt bort fra dere.
Verse 22
Se, jeg vil befale, sier Herren, og føre dem tilbake til denne byen; og de skal kjempe mot den, erobre den og brenne den med ild; og jeg vil gjøre Judas byer til en ødemark uten innbygger.