Verse 1
Hvis du vil vende tilbake, Israel, sier Herren, så vend tilbake til meg. Og hvis du vil fjerne dine motbydeligheter fra mitt ansikt, skal du ikke drives bort.
Verse 2
Og du skal sverge: Herren lever, i sannhet, i dom og i rettferdighet. Da skal nasjonene velsigne seg i ham, og i ham skal de rose seg.
Verse 3
For så sier Herren til mennene i Juda og Jerusalem: Bryt opp den ubrukte marken, og så ikke blant torner.
Verse 4
Omskjær dere for Herren, og fjern hjertets forhud, dere menn av Juda og Jerusalems innbyggere, for at min harme ikke skal komme ut som ild og brenne uten at noen kan slukke den, på grunn av deres onde gjerninger.
Verse 5
Forkynn i Juda, og kunngjør i Jerusalem, og si: Blås i trompeten i landet, rop høyt og si: Samle dere, og la oss gå inn i de befestede byene.
Verse 6
Reis opp banneret mot Sion; flykt, og stå ikke stille, for jeg bringer ondt fra nord og stor ødeleggelse.
Verse 7
Løven har steget opp fra sitt kratt, og ødeleggeren av nasjonene er på vei. Han har dratt ut fra sitt sted for å gjøre landet ditt øde, og byene dine skal legges i ruiner uten innbyggere.
Verse 8
For dette, kle dere i sekkelerret, sørg og klag høyt, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt tilbake fra oss.
Verse 9
Og det skal skje den dagen, sier Herren, at kongens hjerte skal gå til grunne, og hjertet til prinsene også. Prestene skal bli forbløffet, og profetene skal bli forundret.
Verse 10
Da sa jeg: Å, Herre Gud! Sannelig, du har sterkt bedratt dette folket og Jerusalem. Du sa: Dere skal ha fred, mens sverdet når til sjelen.
Verse 11
På den tiden skal det bli sagt til dette folket og til Jerusalem: En tørr vind fra høydene i ørkenen blåser mot mitt folk, ikke for å luke, og ikke for å rense.
Verse 12
En vind så full som denne skal komme til meg. Nå vil jeg også uttale dom over dem.
Verse 13
Se, han kommer opp som skyer, og hans vogner er som en virvelvind. Hans hester er raskere enn ørner. Ve oss, for vi er ødelagt.
Verse 14
Å Jerusalem, rens hjertet ditt fra ondskap, for at du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine tomme tanker være hos deg?
Verse 15
For en røst forkynner fra Dan, og bringer dårlige nyheter fra Efraims fjell.
Verse 16
La nasjonene høre det! Se, forkynn mot Jerusalem, at vaktposter kommer fra et fjernt land, og roper mot byene i Juda.
Verse 17
Som voktere av en mark, er de rundt henne, fordi hun har vært tros mot meg, sier Herren.
Verse 18
Din vei og dine handlinger har ført dette over deg. Dette er din ondskap, fordi den er bitter og har nådd til ditt hjerte.
Verse 19
Mitt indre, mitt indre! Jeg plages i hjertet; hjertet banker i meg. Jeg kan ikke tie, for du har hørt, å min sjel, lyden av trompeten, krigens alarm.
Verse 20
Ødeleggelse på ødeleggelse blir ropt, for hele landet er ødelagt. Plutselig er teltene mine ødelagt, og mine teltduker i et øyeblikk.
Verse 21
Hvor lenge skal jeg se banneret og høre lyden av trompeten?
Verse 22
For mitt folk er tåpelig, de har ikke kjent meg. De er dumme barn, uten forstand. De er kloke til å gjøre ondt, men for å gjøre godt har de ingen kunnskap.
Verse 23
Jeg så på jorden, og se, den var uten form og tom, og på himmelen, og det var ikke noe lys.
Verse 24
Jeg så på fjellene, og se, de skalv, og alle høydene beveget seg lett.
Verse 25
Jeg så, og se, det var ingen mann, og alle fuglene under himmelen hadde flyktet.
Verse 26
Jeg så, og se, det fruktbare stedet var en ørken, og alle byene var revet ned på Herrens nærvær, og fordi hans voldsomme vrede.
Verse 27
For så har Herren sagt: Hele landet skal bli øde, men jeg skal ikke gjøre en ende på det helt.
Verse 28
For dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe bli mørk, for jeg har talt det, jeg har bestemt det, og jeg vil ikke angre eller vende tilbake fra det.
Verse 29
For lyden av ryttere og bueskyttere flykter hele byen. De går inn i krattskogen, og klatrer opp på klippene. Hver by er forlatt, og ingen mann bor i dem.
Verse 30
Og når du er plyndret, hva vil du gjøre? Selv om du kler deg i skarlagen, selv om du pynter deg med gullsmykker, selv om du maler øynene dine med sminke, til ingen nytte vil du gjøre deg vakker; dine elskere vil forakte deg, de vil søke ditt liv.
Verse 31
For jeg har hørt en røst som av en kvinne i fødselsveer, og smerten som av en som føder sitt første barn, røsten av Sions datter som jamrer seg selv, som sprer ut hendene sine, sier: Ve meg nå! For min sjel er trøtt på grunn av morderne.