Da nærmet alle høvdingene for styrkene seg, og Johanan, sønn av Kareah, og Jezaniah, sønn av Hoshaiah, og hele folket fra den minste til den største.

De sa til profeten Jeremia: «La vår bønn bli akseptert for deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne rest; for vi er kun få av mange, slik som dine øyne ser oss.

Så må Herren din Gud vise oss den vei vi skal gå, og det vi skal gjøre.»

Da sa profeten Jeremia til dem: «Jeg har hørt dere; se, jeg vil be til Herren deres Gud i samsvar med deres ord, og det skal skje at alt som Herren vil svare dere, skal jeg forkynne for dere; jeg vil ikke holde noe tilbake fra dere.»

Da sa de til Jeremia: «Må Herren være et sant og trofast vitne mellom oss, om vi ikke handler i samsvar med alt det som Herren din Gud sender deg til oss.

Enten det er godt eller vondt, vil vi høre på røsten til Herren vår Gud, som vi sender deg til, for at det kan gå oss godt når vi adlyder stemmen til Herren vår Gud.»

Etter ti dager skjedde det at Herrens ord kom til Jeremia.

Så kalte han på Johanan, sønn av Kareah, og alle høvdingene for styrkene som var med ham, og hele folket fra den minste til den største.

Og han sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud, han som dere sendte meg til for å legge frem deres bønn:

«Hvis dere fortsatt blir værende i dette landet, vil jeg bygge dere opp og ikke rive ned; og jeg vil plante dere og ikke røske dere opp; for jeg angrer det onde som jeg har gjort mot dere.

Frykt ikke for babylonerkongen, som dere frykter; frykt ikke for ham, sier Herren, for jeg er med dere for å frelse dere og redde dere fra hans hånd.

Og jeg vil gi dere nåde, slik at han vil ha medlidenhet med dere og la dere vende tilbake til deres eget land.

Men om dere sier: «Vi vil ikke bo i dette landet» og ikke adlyder Herrens stemme,

og sier: «Nei, for vi vil dra til landet Egypt, der vi ikke skal se krig, eller høre lyden av trompeten, eller sulte etter brød; der vil vi bli værende» –

nå derfor, hør Herrens ord, dere rest av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis dere helt og fullt setter ansiktet mot å dra til Egypt og bosette dere der,

da skal det skje at sverdet som dere frykter, skal nå dere i Egypt, og hungeren som dere er redde for, skal følge dere nær der i Egypt, og der skal dere dø.

Så skal det være med alle de menn som setter ansiktet mot å dra til Egypt for å bo der; de skal dø ved sverdet, av hungersnød, og av pest, og ingen av dem skal bli tilbake eller unnslippe det onde jeg vil bringe over dem.»

For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: «Som min vrede og min harme ble utøst over Jerusalems innbyggere, slik skal min harme bli utøst over dere når dere går inn i Egypt, og dere skal bli til en forbannelse, en forundring, en forbannelse og en hån; og dere skal ikke se dette stedet mer.»

Herren har talt til dere, rest av Juda; dra ikke inn i Egypt: Vit med sikkerhet at jeg har advart dere denne dag.

For dere handlet forræderisk i hjertene deres da dere sendte meg til Herren deres Gud og sa: «Be for oss til Herren vår Gud; alt som Herren vår Gud skal si, det skal du fortelle oss, og vi vil gjøre det.»

Og nå har jeg i dag fortalt dere det, men dere har ikke adlydt stemmen til Herren deres Gud eller noe av det han har sendt meg til dere.

Vit derfor med sikkerhet at dere skal dø ved sverdet, av hungersnød, og av pest, på det stedet dere ønsker å dra til for å bo.»