Herrens ord som kom til profeten Jeremia mot folkeslagene.

Mot Egypt, mot hæren til farao Neko, kongen av Egypt, som var ved elven Eufrat i Karkemisj, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, slo i det fjerde år av Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda.

Gjør klar småskjold og stort skjold, og rykk frem til kamp.

Spenn for hestene, reis dere opp, ryttere, og stå ferdige med hjelmene; polér spydene, ta på brynjen.

Hvorfor ser jeg dem vettskremte, vende om og trekke seg tilbake? Deres mektige er blitt slått og flykter uten å vende seg: frykt omringer dem, sier Herren.

Den raske flykter ikke, og den sterke slipper ikke unna; de snubler og faller mot nord ved elven Eufrat.

Hvem er denne som stiger opp som en flom, med vann strømmer som elver?

Egypt stiger opp som en flom, og hans vann bruser som elvene. Han sier: Jeg vil dra opp og dekke landet, jeg vil ødelegge staden og dens innbyggere.

Stig opp, hester; storm frem, vogner, og la de sterke menn gå frem: etiopere og libyere som håndterer skjoldet, og lydere som håndterer og spenner buen.

For dette er dagen for Herren Gud over hærer, en hevnens dag for å gjengjelde hans fiender. Sverdet skal sluke og være mettet og drukne av blod, for Herren Gud over hærer har et offer i landet i nord ved elven Eufrat.

Gå opp til Gilead, og ta balsam, du jomfru, datter av Egypt! Forgjeves bruker du mange legemidler, du skal ikke bli kurert.

Folkeslagene har hørt om din skam, og ditt skrik har fylt landet. For den mektige har snublet over den mektige, begge har falt sammen.

Ordet som Herren talte til profeten Jeremia, om hvordan Nebukadnesar, kongen av Babylon, skulle komme og slå Egyptens land.

Forkynn det i Egypt, og kunngjør det i Migdol, kunngjør det i Nof og i Tahpanhes; si: Stå fast og gjør deg klar, for sverdet skal fortære omkring deg.

Hvorfor er dine mektige menn feid bort? De står ikke, for Herren har drevet dem.

Han har fått mange til å snuble, ja, én falt over en annen: De sa: Reis dere og la oss vende tilbake til vårt eget folk, og til vårt fødeland, fra det undertrykkende sverdet.

Der ropte de: Farao, kongen av Egypt, er bare støy; han har overskredet den fastsatte tiden.

Så sant jeg lever, sier Kongen, han som heter Herren over hærer: Som Tabor blant fjellene, og som Karmel ved sjøen, slik skal han komme.

Gjør deg klar til fangenskap, du datter som bor i Egypt, for Nof skal bli til ødeleggelse uten innbygger.

Egypt ligner en meget vakker kvige, men en destruktør kommer fra nord.

Selv dens leiesoldater er midt iblant henne som fete kalver; for også de har vendt seg bort, flyktet sammen: de har ikke stått, for dagen for deres ulykke har kommet over dem, tiden for deres straff.

Lyden deres går som en slange som kryper; for de går frem med en hær, kommer mot henne med økser, som folk som hugger ved.

De skal hogge ned hennes skog, sier Herren, selv om den ikke kan måles, fordi de er flere enn gresshopper, og de er uten tall.

Egypts datter skal bli til skamme; hun skal bli gitt i hopen til folket fra nord.

Herren over hærer, Israels Gud, sier: Se, jeg vil straffe Amon fra No, og farao, og Egypt, med deres guder, og deres konger; ja, farao, og dem som stoler på ham.

Jeg vil gi dem i hendene til dem som søker deres liv, og i hendene til Nebukadnesar, kongen av Babylon, og i hendene til hans tjenere. Etterpå skal det bli bebodd som i fordums tid, sier Herren.

Men frykt ikke, du min tjener Jakob, vær ikke redd, Israel. For se, jeg skal frelse deg fra det fjerne, og din ætt fra fangenskapets land. Jakob skal vende tilbake, og være rolig og trygg, og ingen skal gjøre ham redd.

Frykt ikke, Jakob, min tjener, sier Herren, for jeg er med deg; for jeg skal gjøre ende på alle de folkeslag jeg har drevet deg til, men jeg skal ikke gjøre full ende på deg. Jeg vil tukte deg med rettferdighet, men la deg ikke helt ustraffet.