Om ammonittene, så sier Herren: Har ikke Israel noen sønner? Har han ingen arving? Hvorfor arver da deres konge Gad, og hans folk bor i byene?

Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg skal la lyden av krig høres i Rabbas gater blant ammonittene. Den skal bli til en øde haug, og hennes byer skal brennes med ild. Da skal Israel arve dem som var hans arvinger, sier Herren.

Hyl, Hesjbon, for Ai er ødelagt. Rop, dere døtre av Rabba, kled dere i sekkestrie. Klage, og løp rundt ved gjerdene! For deres konge skal føres i fangenskap, og hans prester og fyrster sammen.

Hvorfor roser du deg i dalene, din flytende dal, du frafalne datter, som stolte på sine skatter, og sa: Hvem kan komme mot meg?

Se, jeg skal bringe frykt over deg, sier Herren Gud, hærskarenes Herre, fra alle de rundt deg, og dere skal bli drevet vekk, hver mann i sin egen retning, og ingen skal samle de bortdrevne.

Og etter dette vil jeg føre tilbake ammonittenes fangenskap, sier Herren.

Om Edom, så sier Herren, hærskarenes Gud: Er visdom ikke lenger hos Teman? Har de kloke mistet sitt råd, har deres visdom forsvunnet?

Flykt, vend tilbake, bo dypt, Dere innbyggere i Dedan; for jeg skal bringe Esaus ulykke over ham, når jeg besøker ham.

Om druehøstere kommer til deg, ville de ikke etterlate noen druer? Om tyver kommer om natten, ville de ikke ødelegge til de hadde nok?

Men jeg har gjort Esau naken, jeg har avdekket hans hemmelige steder, og han vil ikke kunne gjemme seg. Hans ætt er plyndret, og hans brødre og naboer, og han er ikke lenger.

Etterlat dine farløse, jeg vil bevare dem i live; og la dine enker stole på meg.

For så sier Herren: Se, de som ikke skulle drikke av begeret, har sannelig drukket av det. Og du, skulle du gå straffri? Du skal ikke gå straffri, men du skal sannelig drikke av det.

For jeg har sverget ved meg selv, sier Herren, at Bosra skal bli en ødemark, en vanære, en ruinhaug og en forbannelse; og alle hennes byer skal bli evig øde.

Jeg har hørt et rykte fra Herren, og en budbærer er sendt til nasjonene, og sier: Samle dere sammen og kom mot henne, og reis dere opp til kamp.

For se, jeg vil gjøre deg liten blant nasjonene, foraktet blant menneskene.

Ditt skrekkvelde har bedratt deg, og ditt hjertes stolthet, du som bor i klippenes kløfter, og holder høyden av åsen. Selv om du bygger ditt rede så høyt som ørnen, vil jeg bringe deg ned derfra, sier Herren.

Også Edom skal bli en øde plass; alle som går forbi det, skal bli forferdet og plystre over alle dens plager.

Som Sodoma og Gomorra og deres naboer ble omstyrtet, sier Herren, skal ingen mann bo der, heller ikke skal noen sønn av mennesket oppholde seg der.

Se, han skal komme opp som en løve fra Jordans prakt til den sterke beiteplassen; men jeg skal straks få ham til å flykte fra henne: og hvem er den utvalgte som jeg vil sette over henne? For hvem er som meg? Og hvem kan stevne meg? Og hvem er den hyrden som kan stå framfor meg?

Hør derfor Herrens råd som han har lagt mot Edom; og hans planer, som han har lagt mot innbyggerne i Teman: Sannelig, den minste av flokken skal dra dem bort; sannelig, han skal gjøre deres beitemarker øde med dem.

Jorden skjelver ved lyden av deres fall, ved skriket høres deres lyd i Rødehavet.

Se, han skal stige opp og fly som en ørn, og spre sine vinger over Bosra; og den dagen skal Edoms mektige menneskers hjerte være som hjertet til en kvinne i fødselsveer.

Om Damaskus. Hamat og Arpad er forvirret, for de har hørt dårlige nyheter. De er svake; det er sorg på havet; det kan ikke være rolig.

Damaskus har blitt svak, og vender seg for å flykte, og frykt har grepet henne: Angst og smerter har tatt henne, som en kvinne i barns nød.

Hvordan er den lovpriste byen ikke blitt forlatt, gleden av min lovprisning!

Derfor skal hennes unge menn falle i hennes gater, og alle krigsmennene skal bli avskåret den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud.

Og jeg vil tenne en ild i Damaskus' mur, og den skal fortære Ben-Hadads palasser.

Om Kedar, og om rikene i Hasor, som Nebukadnesar, Babels konge, skal slå, så sier Herren: Stå opp, gå opp til Kedar, og ran østlendingene.

Deres telt og deres flokker skal de ta bort, de skal ta deres tepper, og alle deres kar og deres kameler; og de skal rope til dem: «Frykt er på alle kanter!»

Flykt, kom langt vekk, bo dypt, dere innbyggere av Hasor, sier Herren; for Nebukadnesar, Babels konge, har tatt råd imot deg, og har planlagt noe mot deg.

Reis deg, gå opp til det trygge folket, som bor uten bekymring, sier Herren, som verken har dører eller låser, som bor alene.

Og deres kameler skal bli bytte, og mengden av deres buskap et rov; og jeg vil spre dem til alle vinder, de som har klippet kanter; og fra alle sider vil jeg føre deres vrede over dem, sier Herren.

Og Hasor skal bli til bolig for sjakaler, en ødemark for evig: Ingen mann skal bo der, eller noen sønn av mennesket oppholde seg der.

Herrens ord som kom til profeten Jeremia om Elam i begynnelsen av kong Sidkias regjeringstid, kongen av Juda, og sa:

Så sier Herren hærskarenes Gud: Se, jeg vil bryte bue til Elam, deres styrkes begynnelse.

Og over Elam vil jeg bringe de fire vinder fra himmelens fire hjørner, og spre dem mot alle disse vindene; og det skal ikke være noen nasjon hvor de bortdrevne fra Elam ikke skal komme.

For jeg vil få Elam til å skjelve foran deres fiender, og foran de som søker deres liv: og jeg vil bringe ulykke over dem, min brennende vrede, sier Herren; og jeg vil sende sverdet etter dem, til jeg har fortært dem.

Og jeg vil sette min trone i Elam, og ødelegge derfra både kongene og fyrster, sier Herren.

Men det skal skje i de siste dager, at jeg vil gjenvinne fangen til Elam, sier Herren.