Gå frem og tilbake gjennom gatene i Jerusalem, og se, og legg merke til, og let på de åpne plassene, om dere kan finne en mann, om det finnes noen som utøver rettferdighet, som søker sannheten; og jeg vil tilgi byen.

Og selv om de sier: 'Herren lever,' sverger de likevel falskt.

Herre, er ikke dine øyne rettet mot sannheten? Du har slått dem, men de sørger ikke; du har fortært dem, men de har nektet å ta imot tukt: de har gjort ansiktene sine hardere enn stein; de har nektet å vende om.

Derfor sa jeg: Det må være fordi de er fattige; de er uvettige, for de kjenner ikke Herrens vei, deres Guds lov.

Så jeg vil vende meg til de store mennene og snakke med dem, for de kjenner Herrens vei, deres Guds rett. Men også disse har alle sammen brutt åket og sprengt båndene.

Derfor skal en løve fra skogen slå dem, en ulv fra ørkenen skal ødelegge dem, en leopard skal vokte over deres byer: hver den som går ut, skal bli revet i stykker; for deres overtredelser er mange, og deres frafall er økt.

Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Dine barn har forlatt meg, og har sverget ved dem som ikke er guder; når jeg hadde mettet dem, begikk de ekteskapsbrudd, og samlet seg i skjøgernes hus.

De var som mette hester om morgenen: hver av dem vrinsker etter sin nestes hustru.

Skal jeg ikke straffe for dette? sier Herren: og skal ikke min sjel hevne seg på et slikt folk som dette?

Gå opp på hennes murer og ødelegg; men gjør ikke fullstendig ende på henne: ta bort hennes murer, for de tilhører ikke Herren.

For Israels hus og Judas hus har handlet meget troløst mot meg, sier Herren.

De har fornektet Herren, og sagt: 'Det er ikke han; verken ulykke eller krig skal komme over oss; verken sverd eller hungersnød skal vi se.'

Og profetene skal bli som vind, og ordet er ikke i dem: slik skal det gå dem.

Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere taler dette ord, se, jeg skal gjøre mine ord i din munn til ild, og dette folket skal være ved, og den skal fortære dem.

Se, jeg lar en mektig nasjon komme over dere fra det fjerne, Israels hus, sier Herren: det er en mektig nasjon, en gammel nasjon, et folk hvis språk du ikke kjenner, og du forstår ikke hva de sier.

Deres kogger er som en åpen grav, de er alle sterke menn.

De skal fortære din avling og ditt brød, som dine sønner og døtre skulle spise; de skal fortære dine småfe og storfe, de skal fortære dine vinranker og fikentrær; de skal ødelegge dine befestede byer, som du stoler på, med sverdet.

Likevel i de dager, sier Herren, skal jeg ikke gjøre fullstendig ende med dere.

Og det skal skje når dere sier: 'Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss?' Da skal du svare dem: 'Som dere har forlatt meg og tjenestegjort fremmede guder i deres land, således skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.'

Forkynn dette i Jakobs hus, og kunngjør det i Juda, og si:

Hør nå dette, dere tåpelige folk, uten forstand; dere har øyne, men ser ikke; dere har ører, men hører ikke:

Frykter dere ikke meg? sier Herren: skjelver dere ikke i mitt nærvær, som har satt sanden til grense for havet, en evig lov, så den ikke kan gå over den? Selv om bølgene raser, kan de ikke vinne; selv om de brøler, kan de ikke gå over det.

Men dette folket har et opprørsk og trossig hjerte; de har vendt seg bort og gått.

Og de sier ikke i hjertet: 'La oss frykte Herren vår Gud, som gir regnet, både tidligregn og senregn, i sin tid: han opprettholder for oss de fastsatte ukene for innhøstingen.'

Deres misgjerninger har snudd disse ting bort, og deres synder har holdt tilbake det gode fra dere.

For blant mitt folk finnes onde menn: de lurer som den som legger feller; de setter en felle, de fanger mennesker.

Som et bur er fullt av fugler, slik er deres hus fulle av svik: derfor har de blitt store og rike.

De er blitt fete, de stråler: ja, de overgår de ugudeliges handlinger: de dømmer ikke saken, de dømmer ikke saken til den farløse, likevel lykkes de; og den fattiges rett dømmer de ikke.

Skal jeg ikke straffe for dette? sier Herren: skal ikke min sjel hevne seg på et slikt folk som dette?

En forferdelig og fryktelig ting er skjedd i landet;

Profetene profeterer falsk, og prestene hersker ved deres befalinger; og mitt folk elsker det som sådan: men hva skal dere gjøre ved enden derav?