Dette ord kom til Jeremia fra Herren, som sa:

Stå i porten til Herrens hus og forkynn der dette ordet, og si: Hør Herrens ord, alle dere av Juda som går inn gjennom disse portene for å tilbe Herren.

Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Gjør deres veier og gjerninger gode, så vil jeg la dere bo på dette stedet.

Stol ikke på de løgnaktige ord som sier: Dette er Herrens tempel, Herrens tempel, Herrens tempel.

Men hvis dere virkelig forbedrer deres veier og handlinger, hvis dere virkelig utøver rettferdighet mellom en mann og hans neste,

hvis dere ikke undertrykker den fremmede, den farløse og enken, eller utøser uskyldig blod på dette stedet, og hvis dere ikke følger andre guder til skade for dere selv,

så vil jeg la dere bo på dette stedet, i det landet jeg ga til deres fedre, fra evig tid til evig tid.

Se, dere stoler på løgnaktige ord som ikke gagner.

Vil dere stjele, myrde, begå ekteskapsbrudd, sverge falskt, brenne røkelse for Baal og følge andre guder som dere ikke kjenner,

og så komme og stå foran meg i dette huset, som er kalt med mitt navn, og si: Vi er reddet for å gjøre alle disse avskyelighetene?

Er dette hus, som er kalt med mitt navn, blitt en røverhule i deres øyne? Se, også jeg har sett det, sier Herren.

Men gå nå til mitt sted som var i Silo, hvor jeg først satte mitt navn, og se hva jeg gjorde med det på grunn av mitt folks Israel ondskap.

Og nå, fordi dere har gjort alle disse gjerningene, sier Herren, og jeg har talt til dere, tidlig og sent, men dere hørte ikke; og jeg kalte på dere, men dere svarte ikke;

derfor vil jeg gjøre med dette huset, som er kalt med mitt navn, hvor dere stoler, og med det sted jeg ga dere og deres fedre, som jeg gjorde med Silo.

Og jeg vil kaste dere ut av mitt syn, som jeg kastet ut alle deres brødre, hele Efraims slekt.

Be derfor ikke for dette folket, løft heller ikke opp rop eller bønn for dem, heller ikke gå i forbønn for meg, for jeg vil ikke høre deg.

Ser du ikke hva de gjør i Judas byer og på Jerusalems gater?

Barna samler ved, fedrene tenner ild, og kvinnene elter deig for å lage kaker til himmeldronningen og for å utøse drikkoffer til andre guder, for å gjøre meg vred.

Er det meg de gjør vred? sier Herren. Er det ikke seg selv, til skam for sitt eget ansikt?

Derfor sier Herren Gud: Se, min vrede og harme skal utøses over dette sted, over mennesker og dyr og markens trær og markens frukt; og den skal brenne og ikke slukkes.

Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Legg deres brennoffer til deres slaktoffer, og et kjøtt.

For jeg har ikke talt til deres fedre, heller ikke befalt dem den dag jeg førte dem ut av landet Egypt, om brennoffer og slaktoffer.

Men dette befalt jeg dem og sa: Hør min røst, så vil jeg være deres Gud, og dere skal være mitt folk, og vandre på alle de veier som jeg har befalt dere, for at det kan gå dere vel.

Men de hørte ikke, heller ikke lente de sitt øre, men vandret i sine egne onde hjerters planer, og gikk bakover og ikke fremover.

Siden den dag deres fedre kom ut av landet Egypt til denne dag, har jeg sendt til dere alle mine tjenere, profetene, daglig, tidlig sendt, og sendt dem.

Men de hørte ikke på meg, heller ikke lente de sitt øre, men gjorde sin nakke stiv; de gjorde det verre enn sine fedre.

Derfor skal du tale alle disse ordene til dem; men de vil ikke høre på deg: du skal også rope til dem; men de vil ikke svare deg.

Men du skal si til dem: Dette er det folket som ikke vil høre Herrens, deres Guds, røst, og ikke tar imot rettelse: sannheten er gått til grunne, og den er rykket opp fra deres munn.

Klipp av ditt hår, Jerusalem, og kast det bort, og løft opp en klage på fjellene; for Herren har forkastet og forlatt sin vredes slekt.

For Juda barn har gjort det onde i mine øyne, sier Herren. De har satt sine avskyeligheter i det huset som er kalt med mitt navn, for å vanhellige det.

De har bygd Tofets offerhauger i Hinnoms sønns dal, for å brenne sine sønner og døtre i ilden, noe som jeg ikke har befalt dem, heller ikke tenkte jeg det i mitt hjerte.

Se, dager skal komme, sier Herren, da det ikke mer skal kalles Tofet eller Hinnoms sønns dal, men drapetes dal; for de skal begrave i Tofet til det ikke er mer plass.

Og likene av dette folket skal være til føde for himmelens fugler og jordens dyr, og ingen skal drive dem bort.

Da vil jeg få til å opphøre fra Judas byer og fra Jerusalems gater, frydens røst og gledes røst, brudgommens røst og brudens røst; for landet skal bli øde.