Å, om mitt hode var fullt av vann og mine øyne en kilde av tårer, så jeg kunne gråte dag og natt over de drepte blant mitt folks datter!

Å, om jeg hadde et husly i ørkenen for vandringsmenn, slik at jeg kunne forlate mitt folk og dra bort fra dem! For de er alle utro, en forsamling av svikefulle mennesker.

De bøyer sin tunge som en bue for løgner, men de er ikke sterke for sannheten på jorden. De går fra ondt til ondt, og de kjenner meg ikke, sier Herren.

Vær på vakt for hver mann mot sin nabo og stol ikke på noen bror, for hver bror vil bedra, og hver nabo vil spre sladder.

De bedrar hver mann sin nabo, og vil ikke tale sannhet. De har lært sin tunge å tale løgner, og de sliter seg ut for å gjøre urett.

Din bolig er midt i svik; gjennom svik nekter de å kjenne meg, sier Herren.

Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil smelte dem og prøve dem! For hva annet skal jeg gjøre overfor mitt folks datter?

Deres tunge er som en pil skutt ut; den taler svik. Én taler fredelig til sin nabo med sin munn, men i hjertet legger han ut bakhold.

Skal jeg ikke rette oppmerksomhet mot dem for disse tingene, sier Herren? Skal ikke min sjel hevne seg på et sånt folk som dette?

For fjellene vil jeg løfte en gråt og klage, og for ørkenens beitemarker en klage, for de er brent opp, så ingen kan gå gjennom dem; verken hører man lyden av buskap, både fuglene i himmelen og dyrene er borte; de er forsvunnet.

Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, et tilholdssted for sjakaler, og jeg vil gjøre Judas byer øde, uten innbyggere.

Hvem er den vise mann som kan forstå dette? Og til hvem har Herrens munn talt, så han kan kunngjøre det? Hvorfor er landet ødelagt? Det er brent opp som en ørken, så ingen kan gå gjennom.

Og Herren sier: Fordi de har forlatt min lov som jeg har gitt dem, og ikke har adlydt min stemme eller vandret i den.

Men de har fulgt sitt hjertes innbilning og etter Ba'alene, som deres fedre lærte dem.

Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg gir dette folk malurt til å spise og giftig vann å drikke.

Jeg vil spre dem blant folkeslag som verken de eller deres fedre har kjent, og jeg vil sende et sverd etter dem, til jeg har tilintetgjort dem.

Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til og kall på de sørgende kvinner, at de kan komme, og send etter kloke kvinner, at de kan komme.

La dem skynde seg å løfte en klage over oss, så våre øyne kan flyte med tårer, og våre øyelokk strømme av vann.

For en klagende stemme høres fra Sion: Hvordan er vi blitt ødelagt! Vi er svært forvirrede, fordi vi har forlatt landet, fordi våre boliger har kastet oss ut.

Hør Herrens ord, dere kvinner, og la deres øre motta hans munns ord. Lær deres døtre klage, og hver kvinne sin nabo sørg.

For døden har kommet opp i våre vinduer, kommet inn i våre palasser, for å utrydde barna utenfor, og de unge menn fra gatene.

Si, så sier Herren: Selv menneskers kropper skal falle som gjødsel i det åpne feltet, som en håndfull etter innhøsteren, og ingen skal samle dem.

Så sier Herren: Den vise mann skal ikke rose seg av sin visdom, heller ikke skal den mektige mann rose seg av sin makt, ei heller skal den rike mann rose seg av sin rikdom.

Men la den som roser seg, rose seg av dette, at han forstår og kjenner meg, at jeg er Herren som utøver kjærlighet, rett og rettferdighet på jorden, for i disse ting finner jeg glede, sier Herren.

Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil straffe alle omskårne med de uomskårne;

Over Egypt og over Juda og over Edom og over Ammonittenes barn og over Moab og over alle med avklippet kant som bor i ørkenen. For alle folkeslag er uomskårne, og hele Israels hus er uomskårne på hjertet.