Da svarte Job og sa:

Hvor lenge vil dere plage min sjel og knuse meg med ord?

Ti ganger har dere hånet meg: dere skammer dere ikke for å gjøre dere fremmede for meg.

Om jeg virkelig har feilet, blir min feil hos meg selv.

Hvis dere virkelig vil opphøye dere over meg og bruke min skam som bevis mot meg,

så vit nå at Gud har kullkastet meg og omringet meg med sitt nett.

Se, jeg roper om urett, men jeg får ikke svar; jeg roper om hjelp, men det er ingen dom.

Han har stengt min vei så jeg ikke kan komme forbi, og han har lagt mørke på mine stier.

Han har strippet meg for min ære og tatt kronen av mitt hode.

Han har ødelagt meg på alle sider, og jeg er borte; og han har rykt opp mitt håp som et tre.

Han har også tent sin vrede mot meg, og gjort meg til en av sine fiender.

Hans tropper samles og bygger vei mot meg, og slår leir rundt mitt telt.

Han har satt mine brødre langt fra meg, og mine bekjente har blitt fremmede for meg.

Mine slektninger har sviktet, og mine nærmeste venner har glemt meg.

De som bor i mitt hus, og mine tjenestepiker, anser meg som en fremmed: jeg har blitt en utlending i deres øyne.

Jeg kalte på min tjener, men han svarer meg ikke; jeg bønnfalte ham med min munn.

Min ånde er fremmed for min kone, selv om jeg bønnfalt for mine egne barns skyld.

Ja, selv små barn forakter meg; jeg reiser meg opp, og de snakker imot meg.

Alle mine nære venner avskyr meg, og de jeg elsket, har vendt seg mot meg.

Min benkler seg til huden og kjøttet mitt; jeg har sluppet unna med huden på tennene.

Vis barmhjertighet, vis barmhjertighet med meg, mine venner, for Guds hånd har rørt meg.

Hvorfor forfølger dere meg som Gud gjør, og blir ikke mette av mitt kjøtt?

Å, om mine ord nå var skrevet ned! Å, om de ble inngravert i en bok!

At de var risset med en jernpenn og bly, i steinen for alltid!

For jeg vet at min gjenløser lever, og at han til sist skal stå frem på jorden.

Og etter at denne kropp er ødelagt, skal jeg i mitt kjød skue Gud:

Han som jeg skal se for meg selv, og mine øyne skal se ham, ikke en annen; mine nyrer fortærer seg i mitt indre.

Men dere sier: Hvorfor forfølger vi ham, når roten til saken finnes i meg?

Frykt for sverdet: for vrede bringer sverdets straff, så dere kan vite at det finnes en dom.