Og igjen hendte det en dag da Guds sønner kom for å fremstille seg for Herren, og Satan kom også blant dem for å fremstille seg for Herren.

Og Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Og Satan svarte Herren og sa: Fra å vandre hit og dit på jorden, og fra å gå omkring på den.

Og Herren sa til Satan: Har du lagt merke til min tjener Job? For det finnes ingen som ham på jorden, en fullkommen og oppriktig mann, en som frykter Gud og vender seg bort fra det onde. Og han holder fortsatt fast på sin integritet, selv om du har oppfordret meg til å skade ham uten grunn.

Og Satan svarte Herren og sa: Hud for hud, ja, alt det en mann har vil han gi for sitt liv.

Men strekk nå ut din hånd og rør ved hans bein og kjøtt, så vil han sikkert forbanne deg rett opp i ansiktet.

Og Herren sa til Satan: Se, han er i din hånd; men spar livet hans.

Så gikk Satan bort fra Herrens nærvær, og slo Job med vonde byller fra fotsålen til issen.

Og han tok seg et potteskår for å skrape seg med det mens han satt i asken.

Da sa hans kone til ham: Holder du fortsatt fast på din integritet? Forbann Gud og dø.

Men han sa til henne: Du taler som en av de uforstandige kvinner taler. Hva? Skal vi ta imot det gode fra Gud og ikke det onde? I alt dette syndet ikke Job med sine lepper.

Da Jobs tre venner hørte om all denne ulykken som hadde rammet ham, kom de hver fra sitt sted: Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Na'ama. De ble enige om å komme sammen for å sørge med ham og trøste ham.

Og da de så opp fra lang avstand og ikke kjente ham igjen, hevet de sin stemme og gråt. De rev i stykker hver sin kappe og strødde støv på sine hoder mot himmelen.

Så satt de hos ham på jorden i syv dager og syv netter, og ingen talte et ord til ham, for de så at hans sorg var meget stor.