Job fortsetter sin tale

Verse 1

Job fortsatte sin tale, og sa:

Job bekrefter sin uskyld til tross for Guds behandling

Verse 2

Så sant Gud lever, han som har fratatt meg min rett, og Den Allmektige, som har gjort min sjel bitter,

Verse 3

så lenge min ånde er i meg, og Guds pust er i mine nesebor,

Verse 4

skal mine lepper ikke tale urettferdighet, og min tunge skal ikke uttale svik.

Job hevder at han vil holde fast ved sin rettferdighet

Verse 5

Det være langt fra meg å rettferdiggjøre dere; jeg vil ikke gi opp min integritet før jeg dør.

Verse 6

Jeg holder fast ved min rettferdighet og slipper den ikke; mitt hjerte skal ikke klandre meg så lenge jeg lever.

Job sammenligner skjebnen til sine fiender med de onde

Verse 7

La min fiende bli som den onde, og den som reiser seg imot meg, som den urettferdige.

Verse 8

For hva er hyklerens håp, selv om han oppnår noe, når Gud tar bort hans sjel?

Verse 9

Vil Gud høre hans rop når nød kommer over ham?

Verse 10

Vil han ha glede i Den Allmektige? Vil han alltid påkalle Gud?

Job ønsker å unngå tomme diskusjoner ved å lære om Guds hånd

Verse 11

Jeg vil lære dere om Guds hånd; det som er hos Den Allmektige vil jeg ikke skjule.

Verse 12

Se, dere har alle sett det; hvorfor er dere da så fullstendig meningsløse?

Job beskriver straffen for onde mennesker og deres etterkommere

Verse 13

Dette er hva den onde får hos Gud, og arven som undertrykkerne mottar fra Den Allmektige.

Verse 14

Hvis hans barn blir mange, er det for sverdet; hans avkom skal ikke bli mette av brød.

Verse 15

De som blir igjen etter ham skal begraves i døden; og hans enker skal ikke gråte.

Job forutser at de rettferdige vil nyte godt av de ondes rikdom

Verse 16

Selv om han samler sølv som støv og forbereder klær som leire,

Verse 17

kan han forberede det, men den rettferdige skal ta det på, og den uskyldige skal dele sølvet.

Job beskriver hvor flyktig rikdommen til de onde er

Verse 18

Han bygger sitt hus som møllens, og som en hytte vokteren lager.

Verse 19

Den rike skal legge seg ned, men han skal ikke samles; han åpner øynene, og han er borte.

Job forteller om de onde menneskers forferdelige dom

Verse 20

Reddselen kommer over ham som vann, en storm river ham bort om natten.

Verse 21

Østavinden bærer ham bort, og han forsvinner; en storm kaster ham ut av hans sted.

Verse 22

Gud skal kaste over ham uten å spare; han ville flykte ut av hans hånd.

Verse 23

Mennesker skal klappe hendene over ham og håne ham bort fra hans sted.