Ved dette skjelver hjertet mitt og beveger seg fra sitt sted.

Lytt nøye til lyden av hans røst, og den lyden som går ut fra hans munn.

Han dirigerer det under hele himmelen, og hans lyn til jordens ender.

Etter det brøler en stemme; han tordner med sin storslagenhets stemme, og han stanser ikke dem når hans stemme høres.

Gud tordner vidunderlig med sin røst; han gjør store ting, som vi ikke kan forstå.

For han sier til snøen: Vær på jorden; likeledes til den lille regn og til den sterke regn av sin kraft.

Han forsegler hånden til hvert menneske, for at alle mennesker skal kjenne hans verk.

Da går dyrene inn i huler, og forblir på sine steder.

Fra sør kommer virvelvinden, og kulde fra nord.

Ved Guds pust gis frosten, og bredden av vannene trekker seg sammen.

Også ved vanning tynget han den tykke skyen; han sprer sitt lysende sky.

Og den vender seg rundt ved hans råd: for at de skal gjøre alt han befaler dem over jordens overflate.

Om det er til rettelse, eller for hans land, eller for miskunnhet, lar han det komme.

Hør på dette, Job; stå stille og betrakt Guds underfulle gjerninger.

Vet du når Gud bestemte dem, og lot hans lys skinne fra skyen?

Kjenner du skyenes konstruksjon, de underfulle verk av ham som er fullkommen i kunnskap?

Hvordan er klærne dine varme, når han gjør jorden stille ved sønnenvinden?

Har du med ham bredt ut himmelen, som er sterk, som et smeltet speil?

Lær oss hva vi skal si til ham; for vi kan ikke ordne vårt ord på grunn av mørke.

Skal det fortelles ham at jeg taler? Hvis en mann taler, vil han sikkert bli oppslukt.

Og nå ser folk ikke det klare lyset som er i skyene; men vinden passerer og renser dem.

Godvær kommer fra nord; hos Gud er en fryktelig majestet.

Hva angår Den Allmektige, kan vi ikke finne ham ut: han er utmerket i kraft, og i dom og i overflod av rettferdighet; han vil ikke undertrykke.

Derfor frykter folk ham; han har ikke respekt for noen som er vis i sitt hjerte.