Da svarte Elifas fra Teman og sa:

Om vi prøver å tale til deg, blir du da lei? Men hvem kan holde tilbake ordene sine?

Se, du har undervist mange, og styrket de svake hender.

Dine ord har løftet den som faller, og du har styrket de vaklende knær.

Men nå når det kommer over deg, blir du utmattet; det rører ved deg, og du blir skremt.

Er ikke dette din gudsfrykt, din tiltro, ditt håp og rettskaffenhetens vei?

Husk, jeg ber deg, hvem har noensinne gått til grunne uskyldig? Eller hvor ble de rettskafne utslettet?

Som jeg har sett det, de som pløyer ondskap og sår urett, høster det samme.

Av Guds pust går de til grunne, og av hans ånd blir de fortært.

Løvens brøl, den sterke løvens røst, og de unge løvers tenner blir knekt.

Den gamle løven går til grunne av mangel på bytte, og de sterke løvenes unger spres omkring.

Nå ble en ting hemmelig åpenbart for meg, og mitt øre mottok en liten del av det.

I tanker fra nattens syner, når dyp søvn faller på menneskene,

kom frykt over meg, og skjelving, som fikk alle mine ben til å skjelve.

Da gikk en ånd forbi ansiktet mitt; hårene på kroppen reiste seg.

Den sto stille, men jeg kunne ikke skjelne dens form: Et bilde var foran mine øyne, det var stille, og jeg hørte en røst si:

Skal et dødelig menneske være mer rettferdig enn Gud? Skal en mann være renere enn sin skaper?

Se, han stoler ikke engang på sine tjenere, og i sine engler finner han feil.

Hvor mye mer hos dem som bor i leirhus, som har sin grunnvoll i støvet, som blir knust foran møllen?

Fra morgen til kveld blir de ødelagt; de går til grunne for alltid uten at noen bryr seg.

Er ikke deres storhet innen dem borte? De dør uten visdom.