Verse 1
Dette er områdene som Israels barn arvet i Kanaans land, som Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og lederne av fedrene til Israels stammer fordelte til dem som arv.
Verse 2
Ved loddkasting ble deres eiendom tildelt, slik Herren hadde befalt gjennom Moses, for de ni stammene og den halve stammen.
Verse 3
For Moses hadde gitt arven til to og en halv stamme på østsiden av Jordan, men levittene fikk ingen arv blant dem.
Verse 4
Fordi Josefs barn utgjorde to stammer, Manasse og Efraim, ga de ikke levittene noen del i landet, unntatt byer å bo i med tilhørende beitemarker for deres kveg og deres eiendom.
Verse 5
Som Herren hadde befalt Moses, slik gjorde Israels barn, og de delte landet.
Verse 6
Deretter kom Judas barn til Josva i Gilgal, og Kaleb, Jefunnes sønn, Kenezitten, sa til ham: "Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og deg i Kadesj-Barnea.
Verse 7
Førti år gammel var jeg da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å utforske landet, og jeg brakte ham en rapport slik hjertet mitt følte det.
Verse 8
Men mine brødre som dro opp med meg gjorde folkets hjerte svakt; men jeg fulgte fullt ut Herren min Gud.
Verse 9
Og Moses sverget den dagen og sa: Sannelig, landet hvor du har satt din fot skal være din arv og dine barns for evig, fordi du fullt ut har fulgt Herren min Gud.
Verse 10
Og nå, se, Herren har holdt meg i live, som han sa, disse førtifem årene, fra den tid Herren talte dette ordet til Moses, mens Israels barn vandret i ørkenen; og nå, se, jeg er denne dag femogåtti år gammel.
Verse 11
Likevel er jeg i dag like sterk som den dagen Moses sendte meg; slik min styrke var den gang, så er min styrke nå, både til krig, til å gå ut og komme inn.
Verse 12
Gi meg derfor dette fjellet som Herren talte om den dagen; for du hørte den dagen at Anakim var der, og at byene var store og befestede. Kanskje vil Herren være med meg, så jeg kan drive dem ut, som Herren sa.
Verse 13
Og Josva velsignet ham, og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som arv.
Verse 14
Derfor ble Hebron Kaleb, Jefunnes sønn, Kenezittens arv til denne dag, fordi han fullt ut fulgte Herren, Israels Gud.
Verse 15
Og Hebrons navn var tidligere Kirjat-Arba; Arba var en stor mann blant Anakimene. Og landet hadde hvile fra krig.