Verse 1
Og lotten til Manasses stamme, for han var Josefs førstefødte, ble slik: For Makir, Manasses førstefødte, far til Gilead, fordi han var en kriger, fikk han Gilead og Basan.
Verse 2
Det var også en lot for de gjenværende barna av Manasse etter deres familier: for barna av Abieser, for barna av Helek, for barna av Asriel, for barna av Sikem, for barna av Hefer, for barna av Semida. Disse var de mannlige barna av Manasse, Josefs sønn, etter deres familier.
Verse 3
Men Selofhad, Hefers sønn, Gileads sønn, Makirs sønn, Manasses sønn, hadde ikke sønner, bare døtre. Og dette er navnene på hans døtre: Mahla, Noa, Hogla, Milka og Tirsa.
Verse 4
De kom fram for Eleasar, presten, og for Josva, Nuns sønn, og for høvdingene, og sa: Herren befalte Moses å gi oss arv blant våre brødre. Derfor, etter Herrens befaling, ga han dem arv blant deres fars brødre.
Verse 5
Således falt det ti deler til Manasse, ved siden av landet Gilead og Basan, som ligger på andre siden av Jordan.
Verse 6
Fordi Manasses døtre fikk arv blant hans sønner, og resten av Manasses sønner fikk landet Gilead.
Verse 7
Manasses grense var fra Asjer til Mikmetat, som ligger foran Sikem. Grensen gikk videre til høyre side mot innbyggerne av En-Tappuah.
Verse 8
Manasse hadde landet Tappuah, men Tappuah grensen tilhørte Efraims barn.
Verse 9
Grensen gikk ned til elven Kanah, til sør av elven. Disse byene tilhørte Efraim blant Manasses byer. Manasses grense var på nordsiden av elven, og dens utgangspunkt var ved havet.
Verse 10
Sør for dette var det Efraims, og nord for dette Manasses, og havet var hans grense. De møtte i nord ved Asjer og i øst ved Jissakar.
Verse 11
Manasse hadde i Jissakar og i Asjer Bet-Sjean og dens byer, og Jibleam og dens byer, og innbyggerne av Dor og dens byer, og innbyggerne av En-Dor og dens byer, og innbyggerne av Ta'anak og dens byer, og innbyggerne av Megiddo og dens byer, til og med tre områder.
Verse 12
Men Manasses barn kunne ikke drive ut innbyggerne av disse byene, og kanaaneerne ville bo i dette landet.
Verse 13
Men da Israels barn ble sterke, satte de kanaaneerne til skattetjeneste, men de fordrev dem ikke helt.
Verse 14
Josefs barn talte til Josva og sa: Hvorfor har du gitt oss bare en lodde og en del til arv, når vi er et stort folk, siden Herren har velsignet oss hittil?
Verse 15
Josva svarte dem: Hvis dere er et stort folk, dra opp til skoglandet og rydd for dere der i perisittenes og refaittenes land, om Efraims fjell er for trangt for dere.
Verse 16
Josefs barn sa: Fjelllandet er ikke nok for oss, og alle kanaaneerne som bor i dalområdet, har jernvogner, både de som er i Bet-Sjean og dens byer, og de som er i Jisreels dal.
Verse 17
Josva sa til Josefs hus, til både Efraim og Manasse: Dere er et stort folk og har stor makt. Dere skal ikke ha bare én lodde.
Verse 18
Men fjellet skal være ditt, for det er skog, rydd det, og dets ytterkanter skal være dine. Du skal drive ut kanaaneerne, selv om de har jernvogner og selv om de er sterke.