Og hele Israels menighet samlet seg i samlet flokk ved Shiloh og satte opp sammenkomstens telt der. Landet var underlagt dem.

Det var fortsatt sju stammer i Israel som ennå ikke hadde mottatt sin arv.

Josva sa til Israels barn: «Hvor lenge vil dere nøle med å ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?»

Uttak tre menn fra hver stamme, så skal jeg sende dem av sted. De skal reise gjennom landet og beskrive det, slik det skal deles mellom dere, og komme tilbake til meg.

De skal dele det opp i sju deler: Juda skal bli på sitt område i sør, og Josefs hus skal bli på sitt område i nord.

Beskriv landet i sju deler, og ta med beskrivelsen til meg her, slik at jeg kan kaste lodd for dere her foran Herren vår Gud.

Men levittene har ingen del blant dere, for Herrens prestedømme er deres arv. Og Gad, Ruben og halve Manasses stamme har allerede fått sin arv øst for Jordan, som Moses, Herrens tjener, ga dem.

Mennene reiste seg og dro av sted. Josva befalte dem som skulle beskrive landet: «Gå og reis gjennom landet og beskriv det, og kom tilbake til meg, så skal jeg kaste lodd for dere her foran Herren i Shiloh.»

Mennene gikk og reiste gjennom landet og beskrev det i en bok, by for by, i sju deler. Så kom de tilbake til Josva ved leiren i Shiloh.

Josva kastet lodd for dem i Shiloh for Herrens åsyn, og han fordelte landet til Israels barn etter deres inndelinger.

Loddet for Benjamins barns stamme etter deres familier kom opp, og området for deres lodd gikk mellom Judas barn og Josefs barn.

Deres grense mot nord begynte ved Jordan. Grensen gikk opp til nordsiden av Jeriko og opp i fjellene mot vest, og utløpene var ved Bet-Avens ørken.

Grensen gikk derfra mot Luz, sør for Luz, som er Betel, og grensen fortsatte ned til Atarot-Addar over fjellet sør for Nedre Bet-Horon.

Grensen ble trukket mot sørvest fra fjellet foran Bet-Horon, og utløpene var ved Kirjat-Baal, som er Kirjat-Jearim, en by tilhørende Judas barn. Dette var vestsiden.

På sørsiden gikk grensen fra utløpet av Kirjat-Jearim, vestover, og utløpene var ved vannkilden Neftoah.

Grensen gikk ned til slutten av fjellet som strekker seg mot Gihon-dalen, i Refa'im-dalen mot nord, og gikk ned i Hinnoms dal, til Jebusittenes skråning mot sør, og videre ned til En-Rogel.

Den bøydes mot nord og fortsatte til Enshemesh, kom ut mot Gelilot, som ligger rett overfor Adummim-oppstigningen, og gikk ned til Bohan-steinen, Rubens sønn.

Grensen fortsatte mot nord for Arabah og gikk ned til Arabah.

Grensen gikk videre til nordkanten av Bet-Hoglah, og utløpene til grensen var ved nordenden av Saltsjøen, ved Jordans sørende. Dette var sørgrensen.

Jordan dannet østgrensen. Dette var arven til Benjamins barn med deres grenseområder rundt omkring etter deres familier.

Byene til Benjamins barns stamme etter deres familier var: Jeriko, Bet-Hoglah og Emek-Keziz,

Bet-Arabah, Zemaraim og Betel,

Avvim, Parah og Ofra,

Kefar-Haammonai, Ofni og Geba; tolv byer med deres landsbyer.

Gibeon, Rama og Beerot,

Mispa, Kefira og Moza,

Rekem, Irpeel og Tarala,

Zela, Haelef og Jebusi, som er Jerusalem, Gibeat og Kirjat; fjorten byer med deres landsbyer. Dette var arven til Benjamins barn etter deres familier.