Josva, sønn av Nun, sendte hemmelig to menn fra Sjittim for å utforske landet, og han sa: Gå og se på landet, særlig Jeriko. De dro av sted og kom inn i et hus tilhørende en prostituert ved navn Rahab, og overnattet der.

Det ble rapportert til kongen i Jeriko: Se, det har kommet noen menn i natt fra Israels barn for å utforske landet.

Kongen i Jeriko sendte bud til Rahab og sa: Bring ut de mennene som har kommet til deg og har gått inn i ditt hus, for de har kommet for å utforske hele landet.

Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem, og hun sa: Jo, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de var fra.

Før porten skulle lukkes da det ble mørkt, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de dro hen. Skynd dere og følg etter dem, for dere kan ta dem igjen.

Hun hadde imidlertid ført dem opp til taket og skjult dem under linstråene som hun hadde lagt i orden på taket.

Mennene forfulgte dem langs veien mot Jordan til vadestedene, og straks forfølgerne hadde gått ut, ble porten stengt.

Før de la seg, kom hun opp til dem på taket

og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at redselen for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet mister motet på grunn av dere.

For vi har hørt hvordan Herren tørket ut vannet i Rødehavet foran dere da dere drog ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere fullstendig ødela.

Da vi hørte dette, smeltet vårt hjerte bort, og det fantes ikke mer mot igjen i noen mann på grunn av dere. For Herren deres Gud, han er Gud i himmelen der oppe, og på jorden her nede.

Så sverg nå, vær så snill, ved Herren, at siden jeg har vist dere godhet, vil dere også vise godhet mot min fars hus og gi meg et tegn på trofasthet:

At dere vil spare min far, min mor, mine brødre og mine søstre, og alle som er deres, og berge våre liv fra døden.

Mennene svarte henne: Vårt liv for ditt, dersom du ikke røper vårt ærend. Og når Herren gir oss landet, vil vi vise godhet og trofasthet mot deg.

Hun lot dem deretter gå ned med et tau gjennom vinduet, for hennes hus var på bymuren, og hun bodde på muren.

Hun sa til dem: Gå opp i fjellene, så forfølgerne ikke støter på dere; skjul dere der i tre dager til forfølgerne har kommet tilbake. Deretter kan dere ta veien videre.

Mennene sa til henne: Vi vil være fri fra denne din ed som du har fått oss til å sverge,

når vi kommer inn i landet, dersom du binder denne skarlagensrøde snoren i vinduet som du slapp oss ned gjennom. Samle din far, din mor, dine brødre og hele din fars husstand hos deg i huset ditt.

Og dersom noen går ut av dørene i huset ditt og ut på gaten, skal hans blod være på hans eget hode, og vi er uten skyld. Men dersom noen blir hos deg i huset, skal hans blod være på vårt hode dersom noen hånd rører ham.

Om du røper dette vår sak, vil vi være fri fra din ed som du har fått oss til å sverge.

Hun sa: La det bli som deres ord. Hun sendte dem så ut, og de dro sin vei. Hun bandt den skarlagensrøde snoren i vinduet.

De dro av sted og kom til fjellene og ble der i tre dager til forfølgerne var vendt tilbake. Forfølgerne lette på hele veien, men fant dem ikke.

Så vendte de to mennene tilbake, steg ned fra fjellet og krysset over. De kom til Josva, sønn av Nun, og fortalte ham alt det som hadde hendt dem.

Og de sa til Josva: Herren har sannelig gitt hele landet i våre hender. Alle innbyggerne i landet smelter bort av frykt for oss.