Da kalte Josva Rubenittene, Gadittene og den halve Manasse stamme,

og sa til dem: Dere har holdt alt det Moses, Herrens tjener, befalte dere, og dere har lydt min røst i alt jeg har befalt dere.

Dere har ikke forlatt deres brødre disse mange dager, helt til denne dagen, men har overholdt forpliktelsen ved Herrens, deres Guds, bud.

Og nå har Herren, deres Gud, gitt deres brødre hvile, slik han lovet dem. Vend nå tilbake og gå til deres telt og til deres eiendomsland som Moses, Herrens tjener, ga dere på den andre siden av Jordan.

Men vær nøye med å holde budet og loven som Moses, Herrens tjener, befalte dere: å elske Herren, deres Gud, å vandre på alle hans veier, å holde hans bud, og å holde fast ved ham, og å tjene ham av hele deres hjerte og av hele deres sjel.

Så velsignet Josva dem og sendte dem hjem, og de dro til sine telt.

Til den ene halvdelen av Manasse stamme hadde Moses gitt en del i Basan, men til den andre halvdelen ga Josva en del blant deres brødre på den andre siden av Jordan vestover. Og da Josva sendte dem bort til deres telt, velsignet han dem også,

og sa til dem: Vend tilbake med mye rikdom til deres telt, med meget stor buskap, med sølv, gull, bronse, jern og med mange klær. Del byttet fra deres fiender med deres brødre.

Da vendte Reubens barn, Gads barn og den halve Manasse stamme tilbake og dro fra Israels barn ut av Silo, som er i Kanaans land, for å gå til Gilead-landet, til deres eiendomsland, som de hadde fått etter Herrens befaling ved Moses.

Og da de kom til grensen av Jordan i Kanaans land, bygde Reubens barn, Gads barn og den halve Manasse stamme der et alter ved Jordan, et stort alter, synlig for alle.

Da Israels barn hørte det, sa de: Se, Reubens barn, Gads barn og den halve Manasse stamme har bygd et alter rett imot Kanaans land, ved grensen av Jordan, overfor Israels barn.

Da Israels barn hørte om det, samlet hele forsamlingen av Israels barn seg sammen i Silo for å dra opp mot dem til krig.

Og Israels barn sendte til Reubens barn, Gads barn og den halve Manasse stamme i Gilead-landet, Eleasars Sønn, Pinhas, presten,

og med ham ti fyrster, en fyrste for hver stamme av Israel, og hver var et hode av deres forfedres hus blant tusenvis av Israel.

Og de kom til Reubens barn, Gads barn og den halve Manasse stamme i Gilead-landet og talte med dem og sa:

Så sier hele Herrens menighet: Hva er dette overtredelse som dere har begått mot Israels Gud, ved å vende dere bort i dag fra å følge Herren, ved å bygge dere et alter for å gjøre opprør mot Herren?

Er ikke synden med Peor for liten for oss, som vi ikke er renset fra den til denne dag, selv om det var en plage i Herrens menighet?

Men at dere må vende dere bort i dag fra å følge Herren? Dere gjør opprør i dag mot Herren, og i morgen vil hans vrede komme over hele Israels menighet.

Men hvis deres eiendomsland er urent, gå over til Herrens eiendomsland, der Herrens tabernakel bor, og ta et sted blant oss. Men gjør ikke opprør mot Herren, og ikke gjør opprør mot oss, ved å bygge dere et alter bortsett fra Herrens, vår Guds, alter.

Var det ikke Akan, sønn av Serah, som gjorde en overtredelse i det forbudte, og vrede kom over hele Israels menighet? Den mannen gikk ikke til grunne alene i sin synd.

Da svarte Reubens barn, Gads barn og den halve Manasse stamme og sa til lederne av Israels tusener:

«Herren, Gud av guder, Herren, Gud av guder, han vet, og Israel skal vite det. Hvis det er i opprør, eller i overtredelse mot Herren, frels oss ikke denne dag.

Hvis vi har bygd et alter for å vende oss bort fra å følge Herren, eller for å ofre brennoffer eller matoffer på det, eller for å ofre fredsoffer derpå, så la Herren selv kreve det.

Men hvis vi ikke gjorde det av frykt for denne ting, siende: I tider som kommer kan deres barn si til våre barn: Hva har dere å gjøre med Herren, Israels Gud?

For Herren har gjort Jordan til en grense mellom oss og dere, Reubens barn og Gads barn. Dere har ingen del i Herren, så deres barn vil få våre barn til å slutte å frykte Herren.

Derfor sa vi: La oss nå forberede oss til å bygge oss et alter, ikke for brennoffer, eller for offer.

Men at det kan være et vitne mellom oss, og dere, og våre generasjoner etter oss, at vi kan gjøre Herrens tjeneste foran ham med våre brennoffer, og med våre ofre, og med våre fredsoffer, så deres barn ikke kan si til våre barn i tider som kommer, Dere har ingen del i Herren.

Derfor sa vi: Hvis noen skulle si til oss eller våre generasjoner i fremtiden, kan vi si: Se modellen av Herrens alter, som våre fedre laget, ikke for brennoffer eller for offer, men det er et vitne mellom oss og dere.

Gud forby at vi skal gjøre opprør mot Herren, og vende oss i dag fra å følge Herren, for å bygge et alter for brennoffer, for matoffer, eller for offer, utenfor Herrens, vår Guds, alter som er foran hans tabernakel."

Da Pinhas presten, og lederne for forsamlingen og overhodene for Israels tusener, som var med ham, hørte de ordene som Reubens barn, Gads barn og Manasse barn talte, var det godt i deres øyne.

Pinhas, Eleasars sønn, presten, sa til Reubens barn, Gads barn, og Manasse barn: I dag har vi skjønt at Herren er blant oss, siden dere ikke har begått denne overtredelse mot Herren. Nå har dere reddet Israels barn fra Herrens hånd.

Så vendte Pinhas, Eleasars sønn, presten, og lederne tilbake fra Reubens barn og fra Gads barn fra Gilead-landet, til Kanaans land, til Israels barn, og brakte dem svar.

Og det var godt i Israels barns øyne, og Israels barn velsignet Gud, og de tenkte ikke på å gå opp mot dem i strid for å ødelegge landet der Reubens barn og Gads barn bodde.

Reubens barn og Gads barn kalte alteret Ed, for det skal være et vitne mellom oss at Herren er Gud.