Verse 1
Josva samlet alle Israels stammer til Sikem, og kalte på de eldste i Israel, deres ledere, dommere og offiserer, og de trådte fram for Gud.
Verse 2
Da sa Josva til hele folket: Slik sier Herren, Israels Gud: For lenge siden bodde deres fedre på den andre siden av elven, blant dem Tarah, Abrahams far, og Nahors far, og de dyrket andre guder.
Verse 3
Og jeg tok deres far Abraham fra den andre siden av elven, og førte ham gjennom hele Kanaans land, og gjorde hans ætt tallrik, og ga ham Isak.
Verse 4
Til Isak ga jeg Jakob og Esau; og Esau ga jeg Seirs fjell til eiendom, men Jakob og hans barn dro ned til Egypt.
Verse 5
Jeg sendte Moses og Aron, og plagde Egypt, som jeg gjorde midt iblant dem, og deretter førte jeg dere ut.
Verse 6
Jeg førte deres fedre ut av Egypt, og dere kom til havet; og egypterne forfulgte deres fedre med vogner og ryttere til Sivsjøen.
Verse 7
Og da de ropte til Herren, satte han et mørke mellom dere og egypterne, og lot havet komme over dem og dekke dem; og deres øyne så hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere i ørkenen i lang tid.
Verse 8
Jeg førte dere til amorittens land, som bodde på den andre siden av Jordan, og de kjempet mot dere; men jeg ga dem i deres hånd, så dere kunne ta deres land, og jeg ødela dem for dere.
Verse 9
Da reiste Balak, Sippors sønn, Moabs konge, seg og kjempet mot Israel, og han sendte og kalte på Bileam, Beors sønn, for å forbanne dere.
Verse 10
Men jeg ville ikke høre på Bileam, så han velsignet dere i stedet; og jeg reddet dere fra hans hånd.
Verse 11
Dere krysset Jordan og kom til Jeriko; og mennene i Jeriko, amorittene, perisittene, kanaanittene, hetittene, girgasittene, hivittene og jebusittene kjempet mot dere, men jeg ga dem i deres hånd.
Verse 12
Og jeg sendte en veps foran dere, som drev dem ut foran dere, to amorittkonger, men ikke med deres sverd eller bue.
Verse 13
Jeg ga dere et land som dere ikke arbeidet for, og byer som dere ikke bygde, og dere bor i dem; av vingårder og olivenlunder som dere ikke plantet, spiser dere.
Verse 14
Så frykt nå Herren, og tjen ham i oppriktighet og sannhet; og kast bort de gudene som deres fedre tjente på den andre siden av elven, og i Egypt, og tjen Herren.
Verse 15
Hvis det er ondt i deres øyne å tjene Herren, så velg dere i dag hvem dere vil tjene, enten de gudene som deres fedre tjente, som var på den andre siden av elven, eller amorittenes guder, i hvis land dere bor. Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren.
Verse 16
Folket svarte og sa: Det være langt fra oss å forlate Herren for å tjene andre guder.
Verse 17
For Herren vår Gud er den som førte oss opp og våre fedre ut av landet Egypt, fra slaveriets hus, og som gjorde disse store tegn foran våre øyne, og bevarte oss på den veien vi gikk, og blant alle de folk som vi gikk igjennom.
Verse 18
Og Herren drev ut for oss alle folkene, også amorittene som bodde i landet; derfor vil vi også tjene Herren, for han er vår Gud.
Verse 19
Men Josva sa til folket: Dere kan ikke tjene Herren, for han er en hellig Gud; han er en nidkjær Gud; han vil ikke tilgi deres overtredelser eller deres synder.
Verse 20
Hvis dere forlater Herren og tjener fremmede guder, da vil han vende seg og skade dere, og gjøre ende på dere, etter at han har gjort godt mot dere.
Verse 21
Men folket sa til Josva: Nei, vi vil tjene Herren.
Verse 22
Josva sa til folket: Dere er vitner mot dere selv at dere har valgt Herren, og de sa: Vi er vitner.
Verse 23
Så sa han: Legg da bort de fremmede gudene som er blant dere, og bøy deres hjerter til Herren, Israels Gud.
Verse 24
Og folket sa til Josva: Herren vår Gud vil vi tjene, og hans røst vil vi lyde.
Verse 25
Den dagen gjorde Josva en pakt med folket, og satte dem lov og rett i Sikem.
Verse 26
Og Josva skrev disse ordene i Guds lovbok, og tok en stor stein og reiste den der under eika som var ved Herrens helligdom.
Verse 27
Og Josva sa til hele folket: Se, denne steinen skal være et vitne mot oss; for den har hørt alle Herrens ord som han talte til oss; derfor skal den være et vitne mot dere, for at dere ikke skal fornekte deres Gud.
Verse 28
Så lot Josva folket dra bort, hver til sin arv.
Verse 29
Etter disse hendelsene døde Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, 110 år gammel.
Verse 30
Og de begravde ham på grensen av sin arv i Timnat-Serah, som ligger på Efraims fjell, nord for Gaas-fjellet.
Verse 31
Israel tjente Herren alle Josvas dager, og alle de eldres dager som levde etter Josva, og som kjente til alle Herrens gjerninger som han hadde gjort for Israel.
Verse 32
Josefs ben, som Israels barn hadde ført opp fra Egypt, begravde de i Sikem, på det jordstykket som Jakob kjøpte fra Hamors sønner, far til Sikem, for hundre sølvstykker, og det ble Josefs barns arv.
Verse 33
Og Eleasar, Arons sønn, døde, og de begravde ham på fjellet som tilhørte hans sønn Pinehas, som var gitt ham på Efraims fjell.