Da alle kongene av amorittene på vestsiden av Jordan og alle kongene av kanaanittene ved havet hørte at HERREN hadde tørket opp vannet i Jordan foran Israels barn, til de hadde gått over, smeltet deres hjerter, og de mistet all motstandskraft på grunn av Israels barn.

På den tiden sa HERREN til Josva: Lag deg skarpe kniver og omskjær Israels barn igjen, en gang til.

Så laget Josva seg skarpe kniver og omskar Israels barn ved forhudenes høyde.

Dette var grunnen til at Josva omskar dem: Alle mennene som kom ut fra Egypt, alle krigerne, døde i ørkenen på veien da de dro fra Egypt.

Nå var alle folkene som kom ut, omskåret. Men alle som var født i ørkenen på veien da de kom ut av Egypt, hadde ikke blitt omskåret.

For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, var borte, fordi de ikke hadde adlydt HERRENS røst. For HERREN hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som HERREN hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.

Men deres barn, som han oppreiste i stedet for dem, dem omskar Josva. For de var uomskårne fordi de ikke hadde omskåret dem på veien.

Og det skjedde, da de var ferdige med å omskjære hele folket, at de ble værende i leiren på sine steder, til de ble helbredet.

Og HERREN sa til Josva: Denne dagen har jeg rullet bort Egypts vanære fra dere. Derfor blir stedet kalt Gilgal til denne dag.

Israels barn slo leir i Gilgal, og de holdt påske den fjortende dagen i måneden om kvelden på slettene ved Jeriko.

Og de spiste av det gammelt lagrede kornet i landet dagen etter påske, usyret brød og ristet korn den samme dagen.

Og mannaen opphørte dagen etter at de hadde spist av kornet i landet, og Israels barn hadde ikke manna lenger; men de spiste av grødens frukt i Kanaans land det året.

Og det skjedde, da Josva var ved Jeriko, at han løftet sine øyne og så, og se, en mann sto der foran ham med sitt sverd trukket i hånden. Og Josva gikk bort til ham og sa til ham: Er du for oss eller for våre fiender?

Og han sa: Nei, men som høvding over HERRENS hær er jeg nå kommet. Da falt Josva på sitt ansikt til jorden og tilba, og han sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?

Og høvdingen over HERRENS hær sa til Josva: Ta skoen av foten din, for stedet du står på, er hellig. Og Josva gjorde slik.