Og Herren sa til Josva: Frykt ikke, og bli ikke motløs. Ta med deg alle krigerne, stå opp og dra opp til Ai. Se, jeg har gitt kongen av Ai i din hånd, sammen med folket, byen og landet.

Du skal gjøre med Ai og dens konge som du gjorde med Jeriko og dens konge, men byttet og buskapen kan dere ta som krigsbytte. Legg en bakhold ved byen, bak den.

Så sto Josva opp med alle krigerne for å dra mot Ai. Josva valgte ut tretti tusen tapre menn, og sendte dem av gårde om natten.

Han befalte dem og sa: Se, dere skal ligge i bakhold mot byen, rett bak den. Gå ikke langt fra byen, men vær alle klare.

Jeg og alt folket som er med meg vil nærme oss byen. Og når de kommer ut mot oss, slik som før, vil vi flykte for dem.

De vil forfølge oss til vi har lokket dem bort fra byen, for de vil si: De flykter for oss, slik som før. Derfor vil vi flykte for dem.

Da skal dere reise dere fra bakholdet og innta byen, for Herren deres Gud vil gi den i deres hånd.

Når dere har tatt byen, skal dere sette den i brann, som Herren har befalt. Se, jeg har gitt dere ordre.

Josva sendte dem av gårde, og de gikk for å legge seg i bakhold, og lå mellom Betel og Ai, vest for Ai. Men Josva overnattet den natten blant folket.

Josva sto tidlig opp om morgenen, mønstret folket og dro opp, han og Israels eldste, foran folket til Ai.

Alle krigerne som var med ham, dro opp, nærmet seg og kom foran byen, og de slo leir nord for Ai. Det var en dal mellom dem og Ai.

Han tok omtrent fem tusen mann og satte dem i bakhold mellom Betel og Ai, vest for byen.

Da folket hadde stilt seg opp, hele leiren nord for byen og bakholdet vest for byen, gikk Josva den natten inn i dalen.

Da kongen av Ai så det, skyndte de seg og sto opp tidlig. Mennene fra byen gikk ut mot Israel til strid, han og alle hans folk, på en avtalt tid, foran sletten. Men han visste ikke at det var et bakhold mot ham bak byen.

Josva og hele Israel lot som om de ble slått, og flyktet mot ørkenen.

Alle folkene i Ai ble kalt sammen for å forfølge dem, og de forfulgte Josva og trakk seg bort fra byen.

Og ikke en mann ble igjen i Ai eller Betel som ikke gikk ut etter Israel. De forlot byen åpen og forfulgte Israel.

Da sa Herren til Josva: Rekk ut spydet i hånden din mot Ai, for jeg gir det i din hånd. Og Josva rakte ut spydet som var i hans hånd mot byen.

Bakholdet reiste seg raskt fra sitt sted og løp da han rakte ut hånden. De trengte inn i byen, inntok den og skyndte seg å sette byen i brann.

Da mennene fra Ai så bak seg, oppdaget de at røyken fra byen steg opp til himmelen, og de hadde ingen kraft til å flykte denne veien eller den andre. Folket som hadde flyktet mot ørkenen, vendte seg mot forfølgerne.

Da Josva og hele Israel så at bakholdet hadde tatt byen, og at røyken steg opp fra byen, vendte de seg om og slo mennene fra Ai.

De andre kom ut fra byen mot dem, slik at de var midt i mellom israelittene, noen på denne siden og noen på den andre. De slo dem ned, slik at ingen av dem ble igjen eller unnslapp.

Men kongen av Ai tok de levende og brakte ham til Josva.

Da Israel hadde gjort ende på alle innbyggerne i Ai på marken, i ørkenen hvor de forfulgte dem, og da de alle var falt ved sverdkanten til de var utryddet, vendte hele Israel tilbake til Ai og slo det med sverdets egg.

Og det skjedde at alle som falt den dagen, både menn og kvinner, var tolv tusen, alle menneskene fra Ai.

Josva trakk ikke sin hånd tilbake, som han rakte ut med spydet, før han fullstendig hadde ødelagt alle innbyggerne i Ai.

Bare buskapen og byttet fra den byen tok Israel til seg selv, i henhold til Herrens ord som han hadde befalt Josva.

Josva brente Ai, og gjorde den til en øde haug for alltid, en ruin til denne dag.

Og kongen av Ai hengte han på et tre til kvelden. Og da solen var gått ned, beordret Josva at de skulle ta liket hans ned fra treet og kaste det ved inngangen til byens port, og de reiste en stor steinrøys over ham, som er der til denne dag.

Da bygde Josva et alter for Herren, Israels Gud, på fjellet Ebal.

Som Moses, Herrens tjener, hadde befalt Israels barn, som skrevet i Moseboken, et alter av hele steiner, hvor menneskene ikke hadde løftet opp noe jern på. Og de ofret brennoffer der til Herren og ofret fredsoffer.

Og han skrev der på steinene en kopi av Moseloven, som han skrev i nærvær av Israels barn.

Og hele Israel, deres eldste, embetsmenn, og dommere sto på hver side av arken, foran levittprestene som bar Herrens paktark, både fremmede og innfødte, halvparten av dem foran fjellet Garisim og halvparten foran fjellet Ebal, som Moses, Herrens tjener, hadde befalt tidligere, for å velsigne Israels folk.

Deretter leste han alle ordene i loven, både velsignelsene og forbannelsene, i samsvar med alt som er skrevet i lovboken.

Det var ikke et ord av alt Moses hadde befalt som Josva ikke leste for hele Israels forsamling, sammen med kvinnene, barna og de fremmede som bodde blant dem.