Verse 1
Og Israels barn gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne; og Herren overgav dem i filisternes hånd i førti år.
Verse 2
Det var en mann fra Sora, fra danittenes slekt, ved navn Manoah; hans hustru var ufruktbar og hadde ikke fått barn.
Verse 3
Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: Se nå, du er ufruktbar og har ikke født barn, men du skal bli gravid og føde en sønn.
Verse 4
Så ta deg i akt, vær så snill, og drikk ikke vin eller sterk drikk, og spis ikke noe urent.
Verse 5
For se, du skal bli gravid og føde en sønn; og ingen barberkniv skal komme på hans hode, for gutten skal være en nasireer for Gud fra mors liv, og han skal begynne å frelse Israel fra filisternes hånd.
Verse 6
Kvinnen kom og fortalte sin mann og sa: En Guds mann kom til meg, og hans utseende var som en Guds engels utseende, meget fryktinngytende; men jeg spurte ikke hvor han kom fra, og han fortalte meg ikke sitt navn.
Verse 7
Men han sa til meg: Se, du skal bli gravid og føde en sønn; så drikk nå ingen vin eller sterk drikk, og spis ikke noe urent, for gutten skal være en nasireer for Gud fra mors liv til den dagen han dør.
Verse 8
Da bad Manoah til Herren og sa: Å, min Herre, la Guds mann som du sendte, komme igjen til oss og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.
Verse 9
Gud hørte Manoahs røst, og Guds engel kom igjen til kvinnen mens hun satt ute i marken, men Manoah, hennes mann, var ikke med henne.
Verse 10
Kvinnen skyndte seg da og løp for å fortelle sin mann og sa til ham: Se, mannen som kom til meg den andre dagen, har vist seg for meg.
Verse 11
Manoah reiste seg og fulgte etter sin kone, og kom til mannen og sa til ham: Er du mannen som talte til kvinnen? Og han sa: Det er jeg.
Verse 12
Manoah sa: Nå, la dine ord bli oppfylt. Hvordan skal vi forholde oss til barnet, og hva skal vi gjøre med ham?
Verse 13
Herrens engel sa til Manoah: Alt det jeg har sagt til kvinnen, skal hun være forsiktig med.
Verse 14
Hun skal ikke spise noe som kommer fra vintreet, og ikke drikke vin eller sterk drikk, og ikke spise noe urent; alt som jeg har befalt henne, skal hun holde.
Verse 15
Manoah sa til Herrens engel: La oss holde deg igjen, så vi kan tilberede et kje for deg.
Verse 16
Herrens engel sa til Manoah: Selv om du holder meg igjen, vil jeg ikke spise av ditt brød; og hvis du vil ofre et brennoffer, må du ofre det til Herren. For Manoah visste ikke at han var Herrens engel.
Verse 17
Manoah sa til Herrens engel: Hva er ditt navn, så vi kan ære deg når ordene dine blir oppfylt?
Verse 18
Herrens engel sa til ham: Hvorfor spør du om mitt navn, ettersom det er underfullt?
Verse 19
Så tok Manoah et kje med et matoffer og ofret det på klippen til Herren, og engelen gjorde underfulle ting mens Manoah og hans kone så på.
Verse 20
Da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Og Manoah og hans kone så det, og de falt på sine ansikter til jorden.
Verse 21
Og Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da visste Manoah at han var Herrens engel.
Verse 22
Manoah sa til sin kone: Vi skal dø, for vi har sett Gud.
Verse 23
Men hans kone sa til ham: Hadde Herren ønsket å drepe oss, ville han ikke ha mottatt et brennoffer og et matoffer fra våre hender, og han ville heller ikke ha vist oss alle disse tingene, eller nå kunngjort slike ting for oss.
Verse 24
Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson; og gutten vokste, og Herren velsignet ham.
Verse 25
Og Herrens Ånd begynte å drive ham til tider i Dans leir mellom Sora og Eshtaol.