Det var en mann fra Efraims fjellområde, som het Mika.

Han sa til sin mor: De elleve hundre sekel sølv som ble tatt fra deg, om hvilke du forbannet og som du også talte om i mine ører, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Hans mor sa: Velsignet være du av Herren, min sønn.

Da han hadde gitt de elleve hundre sekel sølv tilbake til sin mor, sa hun: Jeg hadde innviet sølvet fullstendig til Herren fra min hånd for min sønn, for å lage et utskåret og støpt bilde. Nå vil jeg gi det tilbake til deg.

Likevel ga han pengene tilbake til sin mor. Hans mor tok to hundre sekel sølv og ga dem til en håndverker, som laget et utskåret og støpt bilde av det, og de ble i Mikas hus.

Mika hadde et gudshus, og laget en efod og terafim, og han innviet en av sine sønner til å bli prest.

I de dager var det ingen konge i Israel, og hver mann gjorde det som virket rett i hans egne øyne.

Det var en ung mann fra Betlehem i Juda, fra Judahs slekt, som var en levitt, og han bodde der.

Mannen dro fra byen Betlehem i Juda for å finne et sted hvor han kunne bo, og kom til Efraims fjellområde til Mikas hus mens han reiste.

Mika spurte ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er en levitt fra Betlehem i Juda, og jeg leter etter et sted hvor jeg kan bo.

Mika sa til ham: Bli hos meg, og vær en far og prest for meg. Jeg vil gi deg ti sekel sølv i året, klær og mat. Så levitten gikk inn.

Levitten var tilfreds med å bo hos mannen, og den unge mann var som en av hans sønner for ham.

Mika innviet levitten, og den unge mann ble hans prest og bodde i Mikas hus.

Da sa Mika: Nå vet jeg at Herren vil gjøre meg godt, siden jeg har en levitt som prest.