Verse 1
På den tiden var det ingen konge i Israel, og Danittenes stamme søkte etter et arveland for seg å bo i; for til den dag hadde de ikke fått noen arvelod blant Israels stammer.
Verse 2
Danittenes barn sendte fem menn fra sin slekt, sterke krigere fra Sorga og Eshtaol, for å speide og utforske landet. De sa til dem: 'Gå og undersøk landet.' Da de kom til Efraims fjellområde, til Mikas hus, overnattet de der.
Verse 3
Mens de var ved Mikas hus, kjente de igjen stemmen til den unge levitten. De gikk dit og spurte ham: 'Hvem brakte deg hit? Hva gjør du her? Hva har du her?'
Verse 4
Han svarte dem: 'Slik og slik gjorde Mika for meg, han leide meg, og jeg ble hans prest.'
Verse 5
De sa til ham: 'Rådfør deg med Gud for oss, så vi kan vite om vår reise vil lykkes.'
Verse 6
Presten svarte dem: 'Gå med fred, reisen dere går på er under Herrens oppsyn.'
Verse 7
De fem mennene dro videre og kom til Laish. De så folket som bodde der i trygghet, som sidonere, fredelige og trygge; det var ingen hersker i landet som kunne sette dem til skamme for noe. De bodde langt fra sidonere og hadde ikke noen saker med andre folk.
Verse 8
Da de kom tilbake til sine brødre i Sorga og Eshtaol, spurte brødrene dem: 'Hva har dere å si?'
Verse 9
De svarte: 'Reis dere, la oss dra opp mot dem! Vi har sett landet, og se, det er veldig godt. Blir dere sittende? Vær ikke trege med å dra og ta landet i besittelse.'
Verse 10
Når dere kommer dit, vil dere komme til et folk som lever i trygghet, og til et stort land, for Gud har gitt det i deres hender. Et sted hvor det ikke mangler noe av det som finnes på jorden.
Verse 11
Fra slekten til danittene dro det så 600 menn fra Sorga og Eshtaol, rustet med krigsvåpen.
Verse 12
De dro opp og slo leir ved Kirjat-Jearim i Juda. Derfor kaller de den stedet Mahaneh-Dan til denne dag, og stedet ligger bak Kirjat-Jearim.
Verse 13
Derfra fortsatte de til Efraims fjellområde og kom til Mikas hus.
Verse 14
De fem mennene som hadde vært og speidet ut landet Laish, sa til sine brødre: 'Vet dere at det finnes en efod, terafim, en utskåret og en støpt billedstøtte i disse husene? Overvei nå hva dere skal gjøre.'
Verse 15
De vendte seg dit og kom til huset til den unge levitten, til Mikas hus, og hilste på ham.
Verse 16
De 600 mennene fra Dan, rustet med krigsvåpen, stod ved inngangen til porten.
Verse 17
De fem mennene som hadde tatt på seg oppdraget med å speide ut landet, gikk inn og tok den utskårne billedstøtten, efoden, terafimene og den støpte billedstøtten, mens presten stod ved inngangen til porten med de 600 mennene rustet med krigsvåpen.
Verse 18
Da disse gikk inn i Mikas hus og tok den utskårne billedstøtten, efoden, terafimene og den støpte billedstøtten, sa presten til dem: 'Hva gjør dere?'
Verse 19
De svarte ham: 'Vær stille, legg hånden på munnen din og bli med oss. Vær en far og prest for oss. Er det bedre for deg å være prest for en manns hus, eller at du blir prest for en stamme og slekt i Israel?'
Verse 20
Da ble prestens hjerte glad, og han tok efoden, terafimene og den utskårne billedstøtten, og gikk inn blant folket.
Verse 21
De vendte om og dro av sted, og satte barna, buskapen og eiendelene foran seg.
Verse 22
Da de var et godt stykke fra Mikas hus, samlet mennene i husene nær Mikas hus seg og tok opp jakten på danittene.
Verse 23
De ropte etter danittene. Danittene snudde seg og sa til Mika: 'Hva er det med deg, siden du samler en slik styrke?'
Verse 24
Han svarte: 'Dere har tatt mine guder som jeg laget, og presten, og dratt av sted. Hva har jeg nå? Og dere spør meg: Hva er det med deg?'
Verse 25
Danittenes barn svarte ham: 'La ikke din stemme bli hørt blant oss, ellers kan voldsomme menn angripe deg, og du mister ditt liv og dine husholdningers liv.'
Verse 26
Så dro danittene videre. Da Mika så at de var for sterke for ham, vendte han seg og dro tilbake til huset sitt.
Verse 27
De tok gjenstandene Mika hadde laget og presten han hadde, og kom til Laish, til et folk som var fredelig og trygg. De slo dem med sverdets egg, og brente byen med ild.
Verse 28
Det var ingen som kunne redde dem, for de var langt fra Sidon, og de hadde ingen forbindelse med andre mennesker; og byen lå i dalen ved Bet-Rehob. De bygde byen opp igjen og bodde der.
Verse 29
De kalte byen Dan, etter navnet på deres far Dan, som var sønn av Israel. Men byens navn var opprinnelig Laish.
Verse 30
Danittenes barn satte opp den utskårne billedstøtten for seg. Og Jonatan, sønn av Gershom, sønn av Moses, han og hans sønner var prester for Dans stamme inntil den dagen landet ble bortført i fangenskap.
Verse 31
De satte opp Mikas utskårne billedstøtte som han hadde laget, og den stod der alle dagene Guds hus var i Silo.