Dette er nasjonene som Herren lot bli igjen for å sette Israel på prøve, nemlig de av Israel som ikke hadde kjennskap til alle krigene i Kanaan.

Dette var for at Israels barn kunne lære krigføring, spesielt de som ikke hadde kjennskap til det fra før.

Nemlig de fem fyrstene av filisterne, alle kanaaneerne, sidonerne og hevittene som bodde på Libanonfjellet, fra Baal-Hermon-fjellet til inngangen til Hamat.

De skulle sette Israel på prøve for å se om de ville lytte til Herrens bud som han hadde gitt deres fedre ved Moses.

Og Israels barn bodde blant kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, hevittene og jebusittene.

De tok deres døtre til koner og ga sine døtre til deres sønner, og de tjente deres guder.

Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, de glemte Herren deres Gud og tjente Baalene og Asjero-trefigurene.

Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han overlot dem i hendene til Kusjan-Risjatajim, kongen av Mesopotamia, som de tjente i åtte år.

Men da Israels barn ropte til Herren, reiste Herren opp en frelser for dem, Otniel, sønn av Kenaz, yngre bror av Kaleb, og han reddet dem.

Herrens ånd kom over ham, og han dømte Israel og dro ut i krig. Herren ga Kusjan-Risjatajim, kongen av Mesopotamia, i hans hånd, og hans hånd fikk overtaket over Kusjan-Risjatajim.

Landet hadde fred i førti år. Så døde Otniel, Kenaz' sønn.

Israels barn gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne, så Herren styrket Eglon, kongen av Moab, mot Israel på grunn av det onde de hadde gjort.

Han samlet til seg ammonittene og amalekittene og dro og slo Israel og tok palmetrærnes by i besittelse.

Israels barn tjente Eglon, kongen av Moab, i atten år.

Men da Israels barn ropte til Herren, reiste Herren opp en frelser for dem, Ehud, sønn av Gera, en Benjamitt, en mann som var venstrehendt. Ved ham sendte Israels barn en gave til Eglon, kongen av Moab.

Ehud laget en dolk med to skarpe kanter, en alen lang, og bandt den under klærne på høyre lår.

Han bar gaven fram for Eglon, kongen av Moab, og Eglon var en svært fet mann.

Da han hadde overrakt gaven, sendte han folket som hadde båret gaven, av sted.

Selv vendte han tilbake fra de utskårne bildene ved Gilgal og sa: «Jeg har et hemmelig ærend til deg, konge.» Da sa kongen: «Vær stille.» Alle standende tjenere ble sendt ut av rommet.

Ehud kom til ham mens han satt i den kjølige salongen som han hadde for seg selv. Ehud sa: «Jeg har et budskap fra Gud til deg.» Så reiste han seg fra setet.

Ehud rakte ut venstre hånd, tok dolken fra høyre lår og stakk den i magen hans.

Heftet fulgte etter bladet inn, og fettet lukket seg bak bladet, så han ikke kunne dra dolken ut av magen, og avføringen kom ut.

Ehud gikk ut i vestibylen og stengte dørene til salongen bak seg og låste dem.

Da han var gått ut, kom kongens tjenere. De så at dørene til salongen var låst og sa: «Visst dekker han sine føtter i den kjølige salongen.»

De ventet til de ble forlegne, men da han ikke åpnet dørene til salongen, tok de nøkkelen og åpnet. Der lå deres herre død på gulvet.

Ehud hadde unnsluppet mens de nølte, og han gikk forbi de utskårne bildene og flyktet til Seirata.

Da han kom dit, blåste han i trompeten på Efraims fjell, og Israels barn gikk ned med ham fra fjellet, og han ledet dem.

Han sa til dem: «Følg etter meg, for Herren har overgitt fiendene deres, moabittene, i deres hånd.» Da dro de ned etter ham og besatte vadestedene ved Jordan mot Moab og tillot ingen å komme over.

De drepte på den tid omkring ti tusen av moabittene, alle sterke og modige menn, og ingen unnslapp.

I dag ble Moab underlagt Israels hånd. Landet hadde fred i åtti år.

Etter ham kom Sjimgar, Anats sønn, som slo sekshundre filistere med en oksestikke; også han frelste Israel.